Pegasus gjennom 10 år

Året var 2006. Hyperion hadde for første gang mottatt full driftsstøtte. Landstinget hadde stemt og det hadde blitt vedtatt: Magasinet Pegasus skulle spre sine vinger og ta sats.

Sigurd Øyen
Sigurd Øien

 

Oppstarten

“Jeg husker veldig godt at vi ikke ville ha et standard “medlemsblad” men et magasin som dekket interessene som var representert i Hyperion,” forteller Sigurd Øien, Pegasus sin aller første ansvarlige redaktør.

Det er i det tidligere nyhetsbrevet Enhjørningen at man kan finne en av de første nedskrevne tankene om Pegasus, i Øiens beretning om Landstinget 2005. Her beskriver han Pegasus som et av de mest spennende vedtakene fra det årets ting: Medlemsmagasinet blir et friskt pust i medienorge, og vil ta det fantastiske miljøet med storm.

“Vi var i en posisjon til å publisere et magasin for de fantastiske interessene på et tidspunkt hvor det ikke fantes noe norsk alternativ. Vi ønsket å drive litt opplysningsarbeid om interessene våre, siden det var, og fortsatt er, flere misoppfatninger om hva for eksemlel laiv, bordrollespill og datatreff faktisk er. Intern skolering i produksjon av informasjonsmateriell og tekst var en viktig motivasjon”, fortsetter han.

Det var sammen med redaksjonsstyret, som bestod av  Martin Eckhoff Andresen, Erlend Sand Bruer og Lasse Lundin, at Øien fyrte av startskuddet for magasinet.

Martin Eckhoff Andresen
Martin Eckhoff Andresen

“En av de største debattene i starten var hva bladet skulle hete. Pegasus kom tidlig på banen som forslag, men det var langt fra klart at det var det som skulle gå seirende ut av duellen. De skarpeste konkurrentene var nok Elasmotherium, et ur-neshorn, som var favoritten til Røverklubben, og Ummon (eller noe sånt?) som var en eller annen mytologisk skikkelse. I ettertid er det kanskje greit at det ble Pegasus,” forteller Andresen som senere også ble redaktør for Pegasus i en periode.

Det er et tiår siden firkløveret fant skribenter, produserte artikler, kokte kaffe på Mr. King of Coffee (en visstnok utrolig spesiell kaffemaskin, red.anm.) og blåste vind under magasinets vinger. Visjonene for de neste 10 årene ser ikke ut til å ha endret seg siden oppstarten.

“I starten hadde vi en uttalt målsetning om at Pegasus på sikt skulle gjøre seg uavhengig av Hyperion. Det synes jeg fortsatt er et godt mål, og håper det er realisert om 10 år. Det fantastiske miljøet kunne tjent på å ha et uavhengig magasin som står friere i sine redaksjonelle avgjørelser. Ellers håper jeg at Pegasus fortsetter å levere godt innhold om de fantastiske interessene, både i tekst, kunst og tegneserier,” sier Øien.

“Det er egentlig ganske fint å tenke på at bladet vi startet for ti år siden fortsatt eksisterer. Om Pegasus eksisterer om 10 år til er jeg egentlig fornøyd bare med det, men om man fortsatt kan finne litt av visjonen om å være noe mer enn bare et medlemsblad, så gjør det meg enda stoltere,” avslutter Andresen.

“For meg gir det noe unikt: Et lite stykke nerdekultur du kan holde i hånden”

 

Hyperions borgerkrig og redaksjonell splittelse  

I 2009 hadde Hyperion sitt mest konfliktfylte år noen sinne. Det var sterke motsetninger, og til slutt kom det til flere kampvoteringer på landstinget. Det hele resulterte i at flere deltakere gikk fra møtet og forlot organisasjonen.

Det spesielle var at redaksjonen i Pegasus i stor grad bestod av fraksjonen som forlot forbundet. I utgave 14 fant man en kronikk om det som hadde skjedd, og veien videre, det var et håp om to forbund som hver for seg kunne tjene fantasien i Norge. I tillegg ble det laget en annonse for det utbrutte Fantasiforbundets Oslo Winter Games. Dette førte til en liten kontrovers, og til og med en egen tolkning fra desisjonskomiteen i forbundet. Til sist ble både kronikk og annonse trykket.

Erlend S. Bruer
Erlend S. Bruer

“Pegasus ble veldig hardt rammet av krisen i Hyperion. Så vidt jeg husker satt Bjørn Tore Hansen som redaktør for Pegasus ut 2009 og han var jo også en sentral person i oppstarten av Fantasiforbundet. Jeg husker at redaksjonsstyret trakk seg ut av Hyperion en etter en – noen gikk den 24. oktober, andre ble igjen noen uker eller måneder. Jeg trodde nok at den siste timen var kommet for “Peggy”, at det var umulig å drive bladet videre når så mange sentrale personer valgte å bruke engasjementet sitt et annet sted. Kanskje var dette også tidspunktet da Pegasus var nærmest visjonen vi hadde i 2006 om å skape et uavhengig magasin,” forteller Erlend S. Bruer som på den tiden satt i valgkomiteen.

“Det kunne nok vært mulig for de som drev magasinet å omorganisere seg som et uavhengig prosjekt. Men sånn gikk det ikke. I stedet fikk Pegasus en ny stallmester; Torgeir “Hoffy” Hoffmann tok over som redaktør – litt overraskende for mange, han hadde ikke vært så sentral i Hyperion tidligere. Selv om det var veldig mye å lære på kort tid, og enormt mye arbeid, gjorde Hoffy en virkelig gigantisk innsats sammen med designeren Thomas Sørlie “Tanzen”-Hansen. Jeg delte leilighet med Tanzen på den tiden, og Hoffy bodde rett over gata, så det ble mye Pegasus-snakk hjemme hos oss. Sakte men sikkert oppstod et nytt redaksjonsstyre og Pegasus svevde videre – én dramatisk, hektisk og nervepirrende “brekke”-helg om gangen,” fortsetter Bruer.  

“Men det er klart, Pegasus mistet virkelig noe den 24. oktober 2009 – noe som tok mange år å få tilbake. Det er kanskje først i løpet av de siste tre årene at Pegasus har blitt en “normal” del av Hyperion igjen? Landsting etter Landsting var det jo snakk om å kutte i budsjett, og kanskje kutte magasinet helt – men Pegasus har jaggu overlevd alt!” Avslutter Bruer.

Torgeir Hoffmann
Torgeir Hoffmann

Selv husker også Torgeir Hoffmann tiden rundt hans overtakelse som redaktør godt.

«Jeg var på dypt vann da vi startet. Opprinnelig hadde Erlend lokket meg med i redaksjonsstyret som ordinært medlem. Jeg var et organisasjonsmenneske – men hadde kun vært med i Hyperions medlemsorganisasjoner. Først og fremst var jeg kanskje laiver og mangeårig TG-deltaker. Jeg var på det beryktede årsmøtet, men uten bakgrunnen og sammenhengen forstod jeg ikke hvor vondt dette skulle bli for mange og hvor mye som måtte finnes opp på nytt,» forteller Hoffmann som tok over som redaktør etter splittelsen.

«Jeg så det som vårt hovedgesjeft å rapportere om fantastisk kultur – og å ta et sidesteg fra den vonde fortiden. Brekkehelgene var lange, korrekturlesingen varte til øynene gikk i kryss med mysing på detaljer i trykkfilen. Alt til langt på natt. Redaksjonsstyret jobbet knallhardt i ekte frivillighetsånd. For meg gir det noe unikt: Et lite stykke nerdekultur du kan holde i hånden, og alt du trenger å  gjøre er å sjekke postkassa et par ganger i året. Uansett om du er den eneste som driver med din interesse der du bor vil du kunne lese saker skrevet at folk som liker det like godt som deg!» Avslutter han.

 

Nytt design, ny ledelse og nye veier

Så kom året da Pegasus fikk nye farger på fjæra. Jenny Jordahl, nå kanskje mest kjent som landets tegneserieskapende samfunnsdebatant, ble engasjert som ny designer for magasinet. Dette resulterte i ny logo og et nytt visuelt uttrykk.  

“Da jeg tok over som designer i 2012,  ga redaksjonen meg ganske frie tøyler til å re-designe Pegasus. Det er en av de tingene jeg liker godt med jobben – at det er rom for å teste ut nye ting og prøve ut ideer. Jeg ville gjøre magasinet luftigere, renere og lettere å lese. Og så ville jeg at det skulle være et morsomt og fargerikt magasin. Det handler jo tross alt om fantastiske fritidsinteresser. Jeg er også illustratør, så magasinet fikk nok en litt mer illustrasjonsdreven stil etter at jeg tok over. Jeg har blitt ganske god på å tegne enhjørninger i løpet av de siste årene,” forteller hun.

Jenny Jordahl
Jenny Jordahl

Selv var Jordahl en ivrig rollespiller i tenårene og hadde tilbrakt mer enn én kveld oppslukt av D&D i kjelleren til tidligere Hyperionleder Fredrik Vaaheim.

“Da Pegasus trengte en ny designer, ymtet jeg frempå at det var noe jeg hadde dødslyst til. Ikke bare fordi det var en kul designjobb, men fordi jeg synes det er moro å lage et magasin som handler om noe jeg synes er viktig”, avslutter Jordahl.  

 

Det var også i 2012 at Felix Vaager ble valgt til leder av Hyperion. Som leder av organisasjonen følger vervet som ansvarlig redaktør i magasinet, og Vaager bestemte seg for å ta magasinet i en litt ny retning.

 

“Da jeg tok over tror jeg Pegasus tenkte på seg selv først og fremst som en helt fri publikasjon som skrev det de følte for om interessene forbundet driver med. Det slo meg som ikke helt optimalt. Hyperion hadde problemer med å rekruttere tillitsvalgte, og ingen klar visjon om veien  videre. Mine tanker om Pegasus var at det ihvertfall måtte informere medlemmer om hva ledelsen tenkte og hva som var planen framover. Vi trengte noe som var mer som et normalt medlemsmagasin og mindre ukeblad for sære interesser,” forteller Vaager.

Felix Vaager
Felix Vaager

“Pegasus var også en mye omdiskutert greie, det var dyrt, og kanskje fikk ikke alle så mye ut av det, og så var det mange som følte veldig sterkt for magasinet. Det var helt klart en sånn ting man som ny leder følte det måtte pønskes på og gjøres noe lurt med. Peggy hadde alt fått ny designer, som alle var veldig fornøyde med. Problemet var at ikke vi fikk produsert nok bra innhold. Løsningen på det var å ansette en redaktør, dette hadde lenge vært et helt ubetalt verv som krevde mye arbeid. Med litt mer direkte ledelse gikk produksjonen opp ganske mye, og vi fikk bedre og bedre utgaver,” avslutter han.

 

Pegasus i dag og veien videre

Året er 2016. Det er 10 år siden Pegasus tok sine første vingeslag og i år suser magasinet inn i cyberhimmelen. Ja, magasinet har vært tilstede på nettet før med egen fane på Hyperionnettsiden, men i år har da altså magasinet fått sine helt egne nettsider hvor hoveddelen av publiseringen vil skje fra nå av. Pegasus har et mål om å skrive spennende artikler om de ulike fritidsinteressene og å dekke både nyheter og foreningsaktiviteter i miljøet.  Det vil forsatt komme ut én papirutgave i året som alle abonnenter vil motta i posten, og denne vil til gjengjeld være fyldigere enn tidligere utgaver med mange nye saker og noen av de beste fra det årets nettpublisering.

Thea B. Foslie
Thea B. Foslie

Som redaktør i sitt tredje år avslutter undertegnede med å si noen ord om sin egen erfaring med magasinet:

Da jeg oppdaget Pegasus for første gang ble jeg ganske begeistret. Jeg syntes det var skikkelig kult med et eget magasin som skrev reportasjer fra kule arrangementer som middelalderfestivaler og gompe-rumpeldunkkamper. Det er ikke ofte man finner en publikasjon som både er nisje og som samtidig dekker så mange ulike interessefelt.

Som redaktør har jeg alltid en visjon om at Pegasus skal nå ut til enda flere, både i og utenom miljøet. Flest mulig må jo få høre om alt det morsomme som finnes der ute! Dette magasinet er ganske unikt i sitt felt her til lands og det byr på mange kule muligheter. Pegasus er plattformen hvor det diskuteres alt fra kulturmidler og spilletikk til cosplaytips og rollespillkarakterer. Jeg digger at Pegasus er et forum for deling, dialog og debatt for fantastiske fritidsinteresser!

Jeg håper at Pegasus kan fortsette å være et magasin som gir stor leserglede, engasjement og begeistring. Må de neste 10 år bli like spennende og fantasifylte som de som brakte Pegasus dit det er i dag!