Fugl Føniks

Den mirakuløse fuglen føniks har en spennende plass i kulturhistorien. Gjennom tiden har man vært usikre på om den har fantes eller om den bare var en myte. Forestillingen om en purpurrød fugl med lange vakre fjær som brenner opp for deretter å gjenfødes ut av sin egen aske. En ildfugl. En solskapning. I litteraturen dukker føniksen opp i alt fra Ovids metamorfose, til Dante, Shakespeare og Harry Potter. Men hvor kommer myten fra?

 

FUGLEN OG MYTEN

Den klassiske myten om fuglen føniks har vært et tema i flere verk siden midten av 1500-tallet, da humanistene publiserte flere originale tekster som muliggjorde et systematisk studie i dens klassiske opphav. På denne tiden var det store spørsmålet om man kunne betrakte fuglen som et dyr som virkelig hadde eksistert eller om den fullstendig er å oppfatte som et fabeldyr. En av de tidligste og mest kjente tekstlige beskrivelsene av fuglen er fra Herodot (født 484 f.Kr. død ca. 425 f.Kr) fra Halikarnassos i det nåværende Bodrum i Tyrkia. Herodot var en historiker i antikken og er kjent for sitt historieverk som handler om Persernes invasjon i antikkens Hellas. Han skriver i Historiae II sats 73:

 

There is another sacred bird, too, whose name is phoenix. I myself have never seen it, only pictures of it; for the bird seldom comes into Egypt once in five hundred years, as the people of Heliopolis say. It is said that the phoenix comes when his father dies. If the picture truly shows his size and appearance, his plumage is partly golden and partly red. He is most like an eagle in shape and size. What they say this bird manages to do is incredible to me. Flying from Arabia to the temple of the sun, they say, he conveys his father encased in myrrh and buries him at the temple of the Sun. This is how he conveys him: he first molds an egg of myrrh as heavy as he can carry, then tries lifting it, and when he has tried it, he then hollows out the egg and puts his father into it, and plasters over with more myrrh the hollow of the egg into which he has put his father, which is the same in weight with his father lying in it, and he conveys him encased to the temple of the Sun in Egypt This is what they say this bird does.[1]

 

 

 

FANTES FØNIKS FØR I TIDEN?

Selve navnet “føniks” har flere opphav. Ordet kommer fra Mykeisk Gresk, Phoinix, som er navnet på purpurrød farge. Det er også dette som har gitt navnet til Fønikia som var en sivilisasjon i oldtiden som handlet med den høyt etterspurte rødfargen. Som det fremgår av Herodots beskrivelse er han åpen for at fuglen faktisk eksisterer, men litt tvilende til enkelte av dens fantastiske egenskaper. Senere skriver Plinius den eldre også om den mystiske fuglen. Plinius (født 23 e.Kr. død 79. e.Kr)  var en romersk forfatter og naturforsker. Han var en nær venn av Keiser Vespasian og arbeidet flittig med sine studier under både Keiser Nero og Vespasian. Han skrev et encyklopedisk verk, Naturalis Historia. Plinius døde antagelig  i et skipsforlis i forbindelse med det store vulkanutbruddet fra Vesuv som tilintetgjorde de store Romerske byene Pompeii og Herculaneum, men heldigvis er Naturalis Historia bevart. Bøkene finnes i en rekke oversettelser bl. a. i Loeb Classical Library der de er fordelt i 10 bind. I de zoologiske oversiktene fremgår det at fuglen var å finne i Arabia og i Østen, beskrivelsene av den er at den kan være fabuløs, og det skal nevnes at teksten er dobbelt så lang som det han skrev om for eksempel strutsen.

 

 

 

 

KRAFTFULLT SYMBOL

I kristen tradisjon finner vi at myten om fuglen føniks ble brukt som et naturens vitnesbyrd på oppstandelsens mysterium slik det blir beskrevet av pave Klemens den første av Roma på slutten av år 100 e.Kr. Etter dette har kirken brukt føniksen som et symbol på seier over døden, og som en analogi til Kristus død og oppstandelse. Fuglen har på grunn av sin livssyklus fått en symbolsk verdi over evigheten og evig liv.

 

Aberdeen bestiariene er en berømt illustrert bok fra middelalderen. Bestiarier er såkalte dyrebøker som består av manuskripter og illuminerte tekster som er samlet og bevart for ettertiden. Aberdeen bestiariene oppbevares i Skottland i universitetsbiblioteket i Aberdeen. Her ser vi en føniks i et rede laget av myrra. I følge et sagn bygget fuglen redet sitt i tempelet for solguden Ra i Heliopolis (Solbyen). Ved soloppgang ville redet ta fyr og brenne fuglen til aske. Illustrasjonen her viser nettopp dette øyeblikket.

 

 

 

MIDTØSTEN

Fuglen har også mange kunsthistoriske eksempler i østlige kulturer. Denne gulvmosaikken fra andre halvdel av 300-tallet e.Kr. fra Dafne i dagens Antakya i Tyrkia. Den kan i dag oppleves i Musée Du Louvre sin islamske kunstsamling med skatter fra Gresk, Etruskisk og Romerske antikviteter. Gulvmosaikken inngår i kategorien av figurative kosmatiske gulvdekorasjoner som var svært utbredt i Østen på denne tiden. Den er hele 6 meter lang og 4,25 meter bred. Det er først når man står svært nær mosaikken at man legger merke til de utallige miniatyriske steinbitene, såkalte teserae, som motivet er laget av.

 

 

 

KINESISK FØNIKS?

I Kina eksisterer det en legendarisk fugl som er svært lik den vestlige myten: Fenghuang,  凤凰.

Dette fabeldyret er et kinesisk lykkesymbol. Den er kjent for å ha en usedvanlig flott og fargesprakende fjærdrakt, men med hovedsakelig den kinesiske lykkefargen rød. Her er en skulptur fra Sommerpalasset i Beijing. I motsetning til føniksen vi kjenner fra den vestlige tradisjonen ville ikke Fenghuang brenne opp og bli gjenfødt av sin egen aske, men forplante seg på vanlig vis. Til gjengjeld kunne den bli opptil 1000 år gammel.

 

---

[1] Herodotus, with an English translation by A. D. Godley. Cambridge. Harvard University Press. 1920.