Følg Magasinet Pegasus

Illustrasjon: Alicia Frøy Johnsen

Er fansen i konflikt med historiefortellerne?

Underholdningsbransjen har lenge benyttet seg av engasjement på nettet som verktøy i sin markedsføring. Men har ivrige fans fått for mye makt til å styre historiene som fortelles?

Hva er det første du gjør etter at du har sett den nye episoden av favorittserien din, en ny film du har gledet deg veldig til, eller en bok du har klødd i fingrene etter å få lest ferdig? Snakker du med vennene dine om den? Kaster du deg over forum på nett, for å diskutere hva du likte og ikke likte? Søker du opp forklaringsvideoer på Youtube, for å være sikker på at du fikk med deg alt det viktigste?

Tradisjonelt sett har dette vært opp til forfattere, regissører og produsenter å bestemme hva vi skal vite om det de lager. Men det er ikke alle fans som vil at forfatteren av boka eller manuset til filmen eller tv-serien skal bestemme hva vi skal få vite, og hvordan vi skal få vite det. Vi vil vite alt. Og vi vil vite det nå.

TEORISTORM: Ville spekulasjoner på internett: overskrifter fra buzzfeed.com, reddit.com, avclub.com, bustle.com, youtubekanalen Alt Shift X.
TEORISTORM: Ville spekulasjoner på internett: overskrifter fra buzzfeed.com, reddit.com, avclub.com, bustle.com, youtubekanalen Alt Shift X.

Intens fanbase for Dallas

Selv om de fleste assosierer intense fans med fantasy og sci-fi, stammer en av de mest suksessfulle kampanjene for fanteorier fra en såpeserie. Serien Dallas er en av de mest lengstlevende seriene i tv-historien. Den gikk i nesten 13 år, og klarte å kuppe samtalen i de fleste middagsselskaper og kaffepauser i 1990, da de avsluttet sin tredje sesong med at karakteren J.R. Ewing ble skutt.

Det ble ikke avslørt hvem det var som skjøt skurken alle elsket å hate. I de åtte månedene mellom den tredje og fjerde sesongen av Dallas lanserte CBS kampanjen “Who shot JR” – som skulle skape spekulasjon hos publikum (1). Det ble produsert t-skjorter, reklamefilmer, og du kunne sette penger på hvem som skjøt hos de største amerikanske bettingselskapene. Kampanjen var en suksess. Da første episode ble sendt av fjerde sesong, var seertallene de høyeste man noensinne hadde sett for en episode på amerikansk tv. Over 83 millioner amerikanere så episoden. Det var flere enn antallet som stemte ved det amerikanske presidentvalget i samme år.

Det å engasjere seerne eller leserne sine i spekulasjoner og teorier i forkant av en ny historie, eller i tidsrommet mellom to bøker eller filmer i en serie har siden blitt en etablert strategi i markedsføring. Produsenter oppfordrer til det, og skaper materiale som er ment å være tvetydig, eller provosere. Men det er ikke uten risiko. Forventningene blir bygget opp, og seerne kan bli skuffet eller sinte for at ting ikke ble som de håpet på. Fansen kan rett og slett få litt for mye eierskap til historien som skal fortelles.

VEKKER FØLELSER: Fansen har reagert sterkt både på volden Sansa Stark har blitt utsatt for, og dødsfallet til Jon Snow i Game Of Thrones: Foto: HBO Nordic/Game Of Thrones
VEKKER FØLELSER: Fansen har reagert sterkt både på volden Sansa Stark har blitt utsatt for, og dødsfallet til Jon Snow i Game Of Thrones: Foto: HBO Nordic/Game Of Thrones

Fansen tar kontroll

Forfatteren George R.R. Martin er noen som har kjent på det voksende engasjementet, og den minskende tålmodigheten til sin fanskare de seneste årene. Bokserien En sang om is og ild har kommet ut siden midten av 90-tallet, og årene mellom hver bok blir stadig flere. Samtidig har populariteten til bøkene eksplodert etter at HBO lanserte tv-serien Game Of Thrones. Nå mottar forfatteren trusler når han viser seg på arrangementer eller er aktiv på Twitter, i stedet for å skrive ferdig bøkene. Fansen vil ha mer. Det er forventet at Martin lystrer – umiddelbart.

Skaperne bak serien har det ikke stort bedre. De senere årene har det gått sport i å snikfotografere innspillingen av de nye episodene til Game Of Thrones. Folk benytter seg av både dronekameraer og telelinser for å få et innblikk i hva det er som foregår på settet, lenge før episodene har sin premiere på tv. En mur er bygd rundt settet til tv-serien, for å holde inntrengere unna (2). Det er skrevet ut flere alternative sluttscener, så ingen skal vite sikkert hvordan det slutter. I noen scener har ikke skuespillerne fått manus i det hele tatt. I stedet får de replikkene levert gjennom en øreplugg hvor de blir lest direkte til dem, mens de spiller dem ut. Det sistnevnte fortalte Nikolaj Coster-Waldau i et intervju på Skavlan tidligere i 2017 (3).

 

Sherlock_Holmes_and_Professor_Moriarty_at_the_Reichenbach_Falls
SHERLOCK I TRØBBEL: Fra boken “Sherlock Holmes and the Reichenbach Falls” av Arthur Conan Doyle. Foto: wikimedia.com

Sinte fans på 1800-tallet

Selvfølgelig kan man argumentere for at dette fenomenet ikke er helt nytt. Sultne fans har eksistert lenge, også før internett dukket opp. Allerede i 1903 så Arthur Conan Doyle det nødvendig å kaste inn håndkleet, og bringe en karakter tilbake til liv.  

I 1893 hadde han forsøkt å ta livet av sin mest populære litterære karakter, Sherlock Holmes. Leserne reagerte kraftig, dannet klubber og sendte aggressive brev til både aviser og Conan Doyle selv. Forfatteren var ikke forberedt på de sterke reaksjonene. Han tok grep, og brakte karakteren Holmes tilbake til live. I neste bok viste det seg nemlig at Sherlock Holmes hadde “faket” sin egen død. Folk ble forøvrig sinte når det viste seg at karakteren Benedict Cumberbatch spilte i serien Sherlock gjorde det samme, til tross for at serien er basert på bøkene som inneholder eksakt samme tvist. Det er vanskelig å gjøre fansen fornøyd, både i 1903 og i 2018.

 

Den digitale mobben og Star Wars

Ingen franchise har hatt større mulighet til å følge denne utviklingen enn Star Wars-filmene. Filmserien ble en supersuksess da den første filmen kom i 1977. Siden da har fansen blitt med på reisen med filmserien, og den digitale utviklingen parallelt. Internett ga nemlig fansen en helt ny plattform å uttrykke seg på også, og ingen har fått følge utviklingen så nøye som Jean Erik Bjørnskau. Han startet den offisielle gruppen for Star Wars-fans i Norge da Facebook ble tilgjengelig her i landet i 2007, og har drevet den som administrator og moderator i 11 år. Han forteller at ettersom gruppen har vokst, og flere medlemmer har kommet til, så har diskusjonene blitt større og mer spissede. Særlig etter at The Last Jedi hadde sin premiere, forteller han at han aldri har sett debatten så betent:

– I begynnelsen så var det jo ikke så veldig mange som diskuterte ting på sosiale medier. Aviser hadde kommentarfelt, men Facebook var var mer et venneforum. Men det er mer naturlig nå. Når du liker, eller ikke liker noe, så går du rett på sosiale medier og sier hva du mener. Jeg tror flere får utløp for eventuell misnøye og glede der, enn det som var vanlig for noen år siden.

Det kan gå litt over stokk og stein. Da Kelly Marie Tran debuterte i rollen som Rose Tisco i nettopp The Last Jedi kom det sterke reaksjoner fra noen fans. De satte i gang en kampanje som resulterte i såpass mye rasistisk og sexistisk hets på nett, at alle skuespillerne slettet sine profiler på Instagram, og trakk seg unna offentligheten.

– Vi ser det nå, både på godt og vondt. Det er langt fra bare krangling, men det er masse engasjement. Jeg tror mange mennesker har blitt vant til å bruke sosiale medier for å få en utblåsning på ting. Så får man en reaksjon også, for det er jo alltid masse fans som mener noe helt annet, og som tar det personlig. Mange fans har jo et nærmest religiøst forhold til Star Wars. Hvis de føler at noen angriper det, så er det klart at det blir tatt personlig. Så sitter vi som administratorer der og vi føler at det kan bli for mye. Vi vil at det skal være et demokratisk sted, men også vise at det ikke er greit når folk går over streken.

Engasjementet kommer nok ikke til å minske i årene som kommer. Måten vi diskuterer og identifiserer oss med populærkultur, har allerede startet diskusjonen om hvor sunt dette er for oss. Eller snarere, hvor usunt. Kanskje vi må finne et annet språk, eller begrepsapparat for å diskutere de fortellingene som engasjerer oss. Et språk som kan løfte opp fortellingene med et nysgjerrig og åpent blikk. I stedet for et som river dem ned, og ødelegger dem for at de ikke ble akkurat slik som vi så for oss. I mellomtiden har vi jo fan-fiction.


Kjente fanteorier (SPOILERVARSEL)

 

  • Hva er en fanteori? Når fans spekulerer i hendelsesforløpet i tv-serier, filmer og bøker. Gjennom fanteoriene gir fansen gjerne uttrykk for hvordan de ønsker at fortellingen skal tolkes. Noen kjente fanteorier opp gjennom historien er:
  • Breaking Bad er en forløper til Malcolm In The Middle: Walter White dør ikke i slutten av serien, men redder seg selv ved å fortelle alt til politiet, og er deretter under vitnebeskyttelse. Han lever resten av livet sitt som familiemannen Hal, i serien Malcolm In The Middle.
  • James Bond er et kodenavn, ikke en person: Både James Bond og Agent 007 er et dekknavn som går i arv fra agent til agent. Dette forklarer hvorfor James Bond gestaltes av så mange forskjellige menn opp gjennom historien.

 


 

(1) https://en.wikipedia.org/wiki/Dallas_(1978_TV_series)#Ratings

https://en.wikipedia.org/wiki/J._R._Ewing

https://en.wikipedia.org/wiki/Who_shot_J.R.%3F

(2) https://nerdist.com/game-of-thrones-wall-spoilers-season-8/

(3) https://apnews.com/f48a206f4d134c81af21a33c77f0d5b2

 


Creative Commons License
Denne artikkelen er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. Denne lisensen gjelder kun for tekst og ikke for bildematerialet i artikkelen.