Hyper i 10 år

Sommerleiren ble arrangert for første gang i 2009 på Viubråtan leirsted av Magnar Grønvik Müller. Det var han som først hadde ideen om å gjenskape barndommens feriedrøm, nemlig sommerleiren, med en litt annen vri: den skulle være for nerder.

Etter to år på Hove ble Hypercamp i 2012 flyttet til Hudøy utenfor Tønsberg. Der har leiren slått rot og har i år vokst seg til hele 110 deltakere. Leiren er på mange måter som alle andre sommerleire: ungdom samles på en idyllisk skjærgårdsøy, fri fra foreldre og byens mas. Her kan de dra på kurs, aktiviteter og skape sommerminner. Men kanskje ikke av helt tradisjonell art?

Røverhistoriene 

Nichlas Dalstein (32) og Fredrik Vaaheim (28) var blant de som var med på å starte opp Hypercamp for 10 år siden og kan fortelle historier fra de første årene på leiren.

– Jeg husker den gangen middagen var for sein og vi prøvde å beleire kjøkkenet ved å bygge et sånt angrepstårn for å komme inn på kjøkkenet, som var i andre etasje. Vi forsøkte å klatre inn gjennom vinduet med skumgummisverd og kostymer på oss. Da ble vi møtt av Nichlas og kjøkken-crewet som forsvarte kjøkkenet sitt med med kjeler på hodet og øser og lokk i hendene, forteller Fredrik.

– To ganger i Hypercamp har vi prøvd å bygge en trebuchet, men vi fikk det jo ikke til noen av gangene. Den første gangen ble vi akkurat ikke ferdig før leiren var over og så prøvde vi igjen i 2011. Da lagde vi en trebuchet, men det var et eller annet som var galt med den så den bare skjøt vannballonger kjempehardt ned i bakken to meter foran seg i stedet for å slynge de 200 meter fram, så det var jo skuffende, men gøy å prøve, avslutter han.

– Første gangen husker jeg at vi blant annet spilte fotball, som kanskje er litt sånn rart og litt uglesett i Hyperion. Jeg husker vi hadde et forslag til hva som skulle være slagordet til Hyperion en gang i tiden på Landstinget, som var «Hyperion – fordi idrett er slitsomt». Så det å spille fotball var kanskje litt rart for noen, men det ble en litt rar fotballstil hvor noen hadde på seg sånn halvveis cosplay-kostymer. Jeg husker en av deltakerne som spilte i noen form for ridestøvler, som var en del av et kostyme. Han fikk ganske mye gnagsår og sånt. Men det var veldig underholdende, jeg var trener for det ene laget, vi hadde ingen trenings-sessions først men jeg spiste pølse og ropte fra sidelinja, forteller Nichlas. 

 

– Jeg husker spesielt godt den gangen da vi i kjøkken-crewet hadde klart å kjøpe feil type kaffe. Det var en stakkar som fikk ansvaret for å hente disse kassene med kaffe på Storcash. Og han plukker kaffe og vi betaler og kjører, og kommer frem til sommerleiren og alt går bra, vi lager mat og så plutselig kommer det et primalskrik fra noen av medlemmene av crewet som roper “det er koffeinfri kaffe!”. Det ble ramaskrik. Ingen ville ha koffeinfri kaffe, det var rett og slett udrikkelig for kaffedrikkerne.

Det kan jo nevnes til den som kjøpte inn kaffe sitt forsvar at han selv ikke drikker kaffe så jeg tror ikke han visste bedre, men jeg måtte sende ut folk for å kjøpe ny kaffe og så tenkte vi at denne episoden er vi nå ferdig med, nå har vi skaffet ordentlig kaffe med koffein og den koffeinfri kaffen den er glemt og så videre, den lå jo der bare til spott og spe på kjøkkenbenken, ingen ville ha den. Men så, når vi skulle gå og legge oss, så hører jeg latter fra naborommet så jeg stikker hodet inn og der på senga så ligger det et hestemaskehode som var fylt til randen med koffeinfri kaffe og så lå det koffeinfri-kaffeposer i senga. Jeg fikk assosiasjoner til enkelte mafiafilmer og sånt noe med dødt hestehode i senga da. Det var tydelig at noen i crewet ville sende et tydelig signal, men alle er med oss i dag altså! avslutter han.

 

Inkluderingen

Leder i Hyperion, Habiba Stray (24), sentralstyremedlem Helle Munthe-Kaas (22) og medlem av Hyperion Vest, Espen Kvinge Tennebekk (24) jobber aktivt for at mangfold og inkludering skal være en selvfølge på sommerleiren – og ellers i livet!

– Da jeg kom inn i Hyperion fikk jeg muligheten til å jobbe med mangfold og inkludering som er en av mine største kampsaker. Rett og slett fordi jeg har lyst til at Hyperion skal være noe alle kan være med på uansett legning, farge, kjønn, whatever! Hyperion skal være for alle og på Hypercamp så er det faktisk slik. Her blir det tatt hensyn til alle behov, vi gjør alt vi kan for at hvem som helst skal kunne bli med og slippe ut sin indre nerd, forteller Habiba.

– Dette miljøet er et av få hvor jeg har klart å finne mange som jeg har mye til felles med. Det føles nesten som et samfunn utenfor samfunnet her. De samme normene og reglene gjelder liksom ikke her så man behøver ikke å opprettholde eller stresse over fasader og slikt like mye, man kan være seg selv, forteller Helle.

– Det som er så bra med Hypercamp er at selv om man er en del av en minoritet på en eller annen måte så legger ikke folk noe særlig vekt på det, for her handler det om interessene dine. Her kan du glemme alle fordommer du får i utenomverdenen og bare være deg selv og være genuin og ha det gøy. Det at folk kan utvikle seg og finne ut hvem de er på nerdeleir er veldig vakkert, forteller Espen.

Kursene

Hypercamp er den eneste leiren i Norge som tilbyr et så bredt utvalg av nisjekurs. I 2018 kunne deltakerne blant annet velge mellom kurs i rollespill, laiv, e-sport, programmering, Magic the Gathering, bueskyting, spesialeffektsminke, rekvisittmekking og cosplay.  

– Noe av det jeg syns er så interessant her er hvor engasjerte folk er og det at de har litt guts og tør å prøve ting om de ellers ikke ville prøvd. Som å sitte inne og programmere i fire timer på en sommerleir, som de gjør og de lager utrolig kule ting. Det er veldig kult å se utviklingen deltakerne har også. Når de kommer så er det kanskje en del som er litt redde for hva programmering egentlig er, så går det noen timer og så er de helt i hundre, forteller Leif Amund Lie som holder kurs i programmering.
– Jeg syns at dette er en viktig arena. Det er ikke sikkert at korps og fotball er det som er riktig for alle. Det Hyperion gjør som organisasjon er å skape plass for de som har de fantastiske fritidsinteressene. Det å skape en arena for de med våre hobbyer er ekstremt viktig, noe som kan skje i lokallag, men det å samles på en plass som det her er noe helt spesielt. Dette er andre året jeg holder rollespillkurs og jeg har møtt deltakere som var med på kurset i fjor som har fortalt om at de i ettertid har startet egne rollespillgrupper blant annet, så det at vi kjører kurs i disse hobbyene her det gjør at vi gir de selvtilliten og kunnskapen som de trenger for å skape egne miljøer hjemme. Og det tenker jeg er det viktigste vi gjør; å skape neste generasjon av ildsjeler. Det er jo masse ildsjeler her og vi trenger nye til å fylle på. På et tidspunkt er det kanskje noen av deltakerne i år som er de nye kursholderne, sier Karl Thomas Hjelmervik som er kursholder i rollespill.

Vennskapene

Det er nesten garantert at når man drar fra Hypercamp vil man komme hjem med minst et knippe nye venner som man har møtt i løpet av leiren. Men er det slik at disse vennskapene holder helt til neste leir? Vi spurte deltakerne!

– Første året jeg kom hit kjente jeg ingen i det hele tatt, men det tok meg cirka ti minutter fra jeg kom på samlingsplassen til jeg hadde blitt kjent med sånn fem-seks stykker, og nå som jeg er tilbake så kjenner jeg sikkert femti av de som er her! Man møter nye hver eneste dag og det er fantastisk gøy. Hypercamp er en boble i samfunnet hvor alle er venner og er glade i hverandre, det er helt sprøtt egentlig! Og det som er fint er at vennskapene faktisk varer, det er utrolig koselig. Hypercamp fortsetter selv om du drar hjem fordi folka aldri forsvinner, forteller Jonatan fra Tønsberg.

– Dette er mitt fjerde år på Hypercamp og jeg har over 100 venner på facebook som er fra Hypercamp som jeg har jevnlig kontakt med. Jeg har blant annet vært i Bergen og vært på tur med det store Hyperion Vest-miljøet og det er helt fantastisk fordi man mister ikke disse båndene, som man ofte gjør med andre type leirer. Her møtes man og man holder kontakten, sier Hanne fra Rjukan.