På sporet av Griffen

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Utgave #32 (2016) og har blitt revidert før publisering på nett.

Har du hørt om Griffen? Du har sikkert sett den flere steder eller lest om den i fantasylitteratur.

En griff er et fabeldyr som ser ut som en krysning mellom en løve og en ørn. Kroppen er som en løve, og hodet er som en ørn. De kommer både med og uten vinger.

Gjennom kunsthistorien var slike hybrider svært populære særlig i middelalderen, renessansen og i barokken, men forestillingene om griffen er mer enn fem tusen år gamle!

I den greske mytologien er griffen sett på som et dyr av solen som ofte trakk lysvognen til Apollon eller den vise gudinnen Athene. Vi finner griffen på egyptiske graver og i asiatisk og europeisk heraldikk. Den har vært et viktig symbol gjennom historien frem til den dag i dag.

Få legendariske vesener er mer erverdige enn dette flotte dyret, satt sammen av naturens edleste arter; skogens og luftens herskere. Løven og ørnen. Selve navnet kommer mulig fra gresk, grypos, som betyr kurvet, eller et flyvende vesen som kjeruber. På persisk er navnet en kombinasjon lik «løveørn».

Her kan vi følge noen av sporene etter griffen gjennom kunsthistorien.

Et rede av gull

Hvor kommer den egentlig fra, dette sagnomsuste dyret? Et av griffens påståtte hjemland er Skytia. 

Skytia var et område i Eurasia som var befolket i antikken av iransktalende nomader. Området strekker seg fra dagens Ukraina til Sentral-Asia. 

Griffen gravde gullgruver for å bygge redene sine av rent gull. De visste også rent instinktivt hvor skatter kunne være gjemt bort. I Skytiske legender var griffen et dyr som beskyttet lokalbefolkningens edle stener, gull og smykker fra plyndring av omreisende bander. 

Her er en skulptur fra et arkeologisk utgravningsområde fra Akamenide-Dynastiet i Persepolis i dagens Iran.

Lettlurte paleontologer

Kan det hende at forestillingene om griffer er en urgammel misforståelse? 

Adrienne Mayor er en amerikansk historiker som arbeider med noen svært delikate akademiske disipliner; klassisk folklore og geomytologi. Hun foreslår at mennesker i oldtiden kan ha kommet over fossile etterlevninger av dinosaurer av typen Protoceratops. Disse dyrene levde for millioner av år siden, men noen svært få steder kan de som graver finne spor etter dem. 

Her er et eksempel på en rekonstruksjon fra det naturhistoriske museet i Pennsylvania. Knoklene kan ha blitt funnet i gullminer i dagens Kazakhstan eller i Mongolia. Syns du det ligner på en griff?

Fragment fra kjærlighetstapisseriet fra Basel

Tapisserier er praktfulle kunstverk i tekstil, som et slags pynteteppe. De ble brukt som dekorasjoner på veggene i slott og borger over hele Europa. 

I tillegg til å være dekorative har de også en isolerende effekt ved å lage en glippe mellom de kalde steinveggene. 

Her er et fragment fra noe som kanskje kan ha vært en bryllupsgave. Det kommer fra kjærlighetstapisseriet fra Basel. I dag kan det oppleves på kunsthåndverkmuseet i Berlin. 

I følge legendene om griffer skal de være svært trofaste dyr. Om de fant seg en make ville de aldri finne seg noen andre. Selv om partneren døde ville en griff leve resten av sitt liv i ensomhet. 

Kirken brukte sådan griffen som et symbol på et trofast ekteskap. Fremdeles i dag kan man se griffer dekorere katedraler og kirker som et tegn på beskyttelse. 

Griffens posisjon i dette over 500 år gamle teppet er kanskje altså en allegori og en lykkeønskning om et trofast og stabilt ekteskap.

Griffen i Pisa

I Pisa, Italia finnes det en enorm bronseskulptur av en griff. Den kom til byen antagelig en gang i middelalderen og kan i dag oppleves på katedralmuseet. Skulpturen har mest sannsynlig et islamsk opphav, og er derfor den største islamske skulpturen av et dyr i metall i hele verden! 

Antageligvis ble den laget i Al-Andaluz (islamsk Spania på den Iberiske halvøy). 

All form for representasjon av dyr var i mot de strenge tolkningene av Koranen, og især tredimensjonale skulpturer var forbudt. Det er derfor svært sjeldent å finne slike dyreskulpturer da de fort kunne bli anklaget for å fremprovosere avgudsdyrkelse. 

Denne flotte griffen har så lange ben at det er nesten så den ligner på en mytologisk slektning av seg, nemlig hippogriffen. Mange husker kanskje Bukknebb som Gygrid introduserer i en av sine timer som lærer på Galtvort. I Harry Potter får denne hippogriffen ta en stor del av historien, men i virkeligheten er hippogriff et sjeldent fabeldyr i kunsthistorien. Den store forskjellen er at dyrets bakkropp minner om en hest, mens hodet fortsatt likner ørnen.

Paradis

Her er et lite utsnitt fra et større triptyk, et maleri av den nederlandske Hieronymus Bosch delt i tre paneler.

Det er 220 cm x 389 cm stort og henger i dag i Museo del Prado i Madrid. Bildet ble malt i 1503-1504 og viser et paradisisk landskap som både beskriver skapelsen i Edens hage, en guddommelig verden full av levende vesener og til slutt en fremstilling av helvete. 

Bildet er smekkfullt av små detaljer og har, som alle Bosch sine bilder, masse symbolikk. De enkelte detaljene i bildet er så små at han måtte male dem med ett enkelt penselstrå, kanskje en svinebust, for å få fargepigmentet til å sitte riktig. 

Her ser vi en prosesjon av flere fantasifulle dyr. Legg merke til kronhjorten som har grener i stedet for gevir, og selvsagt kvinnen som rir på en griff. Bakpotene er løveføtter og frambeina er med fugleklør.

Travel with style!

På midten av 1400-tallet laget John Talbot, først Jarl av Shrewsbury, en bok som en gave til den franske prinsessen, Margaret av Anjou. Det praktfulle illuminerte manuskriptet er i dag i The Royal British Library. Manuskriptet er svært godt bevart og er et flott eksempel på senmiddelalderens bokproduksjon i Rouen i Frankrike. Tekstene i boken er ment som underholdende prosa. 

En del av boken er viet til å formidle en rekke bragder utført av Alexander den Store. Han blir portrettert som en historisk helt. Alle kjenner historien om Alexander den store som erobret verden, men få kjenner til de legendariske sangene om ham. 

I The Talbot Shewsbury Book blir sagnene illustrert der Alexander kjemper mot flygende drager, møter amazoner og menn med horn. 

Her er et bilde av ham i en slags transportvogn som blir fløyet rundt av fire røde griffer.

Del denne saken

Facebook

Twitter

email