Følg Magasinet Pegasus

DEN EUROPEISKE DRAGEN. Foto: Falt i det fri |Public domain

I dragens hule

Få mytologiske vesener er så gjenkjennelige og populære som den majestetiske dragen. I mange av verdens kulturer har dragelignende skapninger hver sin særegne betydning og fremstilling, enten det er i form av mektige, men rettferdige asiatiske drager, eller fryktinngytende, ildsprutende beist fra Europeiske sagn og sagaer. Dragen har sin faste plass i alt fra religiøse skapelsesmyter og eventyr, til dagens fantasypregede populærkultur. Hva hadde vel verk som Ringenes herre, Game of Thrones og Elder Scrolls-serien vært uten drager? La oss ta et dypdykk ned i dragens hule, og se nærmere på det kanskje mest ikoniske fabeldyret noensinne.

URDRAGEN: Mušḫuššu er et vingeløst dragehybrid fra Sumerisk mytologi, med kjennetegn fra både ørn, kattedyr og slangen. Ifølge mytologien tilhørte Mušḫuššu solguden Marduk. Den mest kjente fremstillingen av beistet finner man på den veldige Ishtar-porten fra det gamle Babylon, sammen med okser og løver. I dag kan man se en rekonstruksjon av porten på Pergamon-museet i Berlin. Bilde: Public domain
URDRAGEN: Mušḫuššu er et vingeløst dragehybrid fra Sumerisk mytologi, med kjennetegn fra både ørn, kattedyr og slangen. Ifølge mytologien tilhørte Mušḫuššu solguden Marduk. Den mest kjente fremstillingen av beistet finner man på den veldige Ishtar-porten fra det gamle Babylon, sammen med okser og løver. I dag kan man se en rekonstruksjon av porten på Pergamon-museet i Berlin. Bilde: ILRI/Susan MacMillan [1]

DEN MANGESIDEDE DRAGEN

Hva er egentlig en drage? Selv om vestens og østens drager har svært ulike posisjoner i mytologien, er det flere fellestrekk som gjør dem til nettopp drager. En kropp dekket med skjell, magi, evnen til å fly og enorm kraft er noen av trekkene som går igjen. Dragen er gjerne en blanding av kaldblodige og varmblodige dyr, som slanger, hjortedyr og løver. Den er et vesen som virker å bryte med logikk og naturens lover. Dragens mytologi er så velutviklet at man har sortert drager inn i ulike raser og kategorier basert på nettopp slike kjennetegn! Uansett om dragen blir fremstilt som en sjøorm, en wyvern med vinger i stedet for forbein, eller en trehodet hydra fra gresk mytologi, ser vi at dragelignende skapninger finnes overalt i kunst og litteratur. Men hvor startet egentlig dragemyten? La oss ta en nærmere titt på ulike fremstillinger av drager opp gjennom historien.

39073040025_4df2acc7d8_o
Bilde: ILRI/Susan MacMillan [1]
 

 

FRA KAOSGUDER TIL RETTFERDIGE VOKTERE

Destruction_of_Leviathan
BIBELSK DRAGE: The Destruction of Leviathan, Gustave Doré (1865). Historien kan du lese i Bibelen i Jesaja 27:1. Bilde: Falt i det fri | Public domain

Det er vanskelig å sette fingeren på når den første dragemyten oppsto, men ett av de tidligste eksemplene finner vi i oldtidssivilisasjonen Sumer, omtrent 5000 – 4000 år f.Kr.! I sivilisasjonens vugge var dragen underverdenens herre, og ifølge sumeriske skapelsesmyter frembrakte dragen Kur gudenes vrede da han stjal gudinnen Ereshkigal med seg til underverdenen. Kur ble beseiret av vannguden Enki, og den første dragen var drept. I det gamle Babylon hadde dragen en enda mer sentral posisjon i skapelsesmyten, der guden Marduk dreper den veldige himmeldragen Tiamat, og skaper verden av monsterets kropp. En parallell til dette finner vi i hebraisk tro, i form av sjøuhyret Leviathan som skapes og senere drepes av Gud på grunn av sin veldige kraft. Fellesnevneren i disse fremstillingene fra midtøsten er at dragen ofte er et symbol på kaos og motsetninger.

I Kina har den karakteristiske østlige dragen med sin lange kropp, horn og evnen til å fly uten vinger, hatt en helt annen posisjon. I stedet for å bringe ødeleggelse og kaos, symboliserer den naturens og luftens krefter. Den er med på å holde verden i balanse, og dragen er blant annet representert i de kinesiske stjernetegnene som ett av tolv dyr. Ifølge myten inviterte Buddha alle verdens dyr til å ønske ham farvel da han forlot jorda, men bare de tolv, inkludert dragen, dukket opp og fikk sin belønning. Fra gammelt av var dragen et viktig symbol på makten som tilhørte den kinesiske keiserens familie og etterkommere, og det ble sagt at keiseren selv stammet fra dragene. Dragen ble rett og slett sett på som dyrenes konge! Dragebein, blod og andre kroppsdeler var verdifulle og kunne ifølge kinesisk medisin kurere mange sykdommer, og dragen var til og med kategorisert som et reptil på lik linje med firfisler og slanger! Også i Japan hadde dragene en sterk posisjon som voktere av gudene og naturens krefter, og trosset man dragene, kunne straffen bli naturkatastrofer og ulykke.

BEVINGET OG FARLIG: Blant de som skrev om drager i naturhistoriske verk på 1600-tallet finner vi engelskmannen Edward Topsell. I hans bok The History of Four-Footed Beasts and Serpents beskriver han ulike kjennetegn ved dragearter, i tillegg til en rekke andre fantastiske fabeldyr. Dette er hans illustrasjon av en bevinget drage.
BEVINGET OG FARLIG: Blant de som skrev om drager i naturhistoriske verk på 1600-tallet finner vi engelskmannen Edward Topsell. I hans bok The History of Four-Footed Beasts and Serpents beskriver han ulike kjennetegn ved dragearter, i tillegg til en rekke andre fantastiske fabeldyr. Dette er hans illustrasjon av en bevinget drage. Bilde: Falt i det fri | Public domain

BEKJEMPET DRAGE: Her dreper Sankt Georg dragen. Av Albrecht Dürer/Rijksmuseum. Bilde: Falt i det fri | Public domain
BEKJEMPET DRAGE: Her dreper Sankt Georg
dragen. Av Albrecht Dürer/Rijksmuseum.
Bilde: Falt i det fri | Public domain

«HERE BE DRAGONS»

 Vestens fremstilling av drager er preget av kristen tradisjon, og de var lenge synonymt med ondskap, eller til og med Satan selv. I Bibelen finner vi det kanskje mest brukte eksempelet på dragen i Johannes’ åpenbaring, der Satan beskrives både som djevelen, den gamle slangen og en rød drage med syv hoder og horn. Allerede i fortellingen om Edens hage får reptiler og ormer et dårlig rykte, da slangen lurer Eva og bringer synd inn i verden. I kristen billedkunst ser man gjerne dragen trampet ned og slaktet av ulike helgener. Den mest kjente av disse fremstillingene er nok legenden om sankt Georg, en katolsk martyr som skal ha levd rundt år 300 e.Kr. Ifølge historien reddet han en Libysk by fra en drage som krevde ofre i form av jomfruer, og vanligvis ser man ham i kamp mot dragen, eller som seirende mot den.

Men den europeiske dragen har ikke bare fungert som en manifestasjon av ondskap, synd og selve motsetningen til religion. For de utforskende Europeerne tok det ikke lang tid før dragen også ble et symbol på det ukjente og farlige, på uoppdagede områder og nye farvann. Europeiske kartmakere tegnet gjerne inn ulike mytologiske beist i kartene sine der det ennå var ukjente territorier, både til havs og til lands, og det var ikke bare for å fylle tomrommene. Selv om det har vist seg å være en myte at det sto «Here be dragons» til skrekk og advarsel på middelalderens kart, var illustrasjonene en fantasifull måte å formidle at man, for alt kartmakeren visste, like gjerne kunne falle over kanten på jorda som i kjevene på en veldig sjøorm dersom man reiste dit.

Dragen har altså hatt et historisk dårlig rykte i Europa, men når det kom til heraldikk og våpenskjold derimot, fikk dragen en mer positiv rolle som et symbol på makt og beskyttelse. Den røde dragen som pryder flagget til Wales er et godt eksempel på dragens posisjon som et tegn på styrke. Da Geoffrey of Monmouth i 1136 skrev sitt mytologiske verk The History of the Kings of Britain koblet han dragen til legendene om Kong Arthur og hans far, Uther Pendragon. I en av Merlins profetier fortelles det om en kamp mellom en rød og en hvit drage, der den røde er Wales, og den hvite er England. Dragen har altså fungert som et bevis på nasjonens krefter og som en protest mot det Engelske herredømmet over Wales!

M dit. AMMUT I DRAGEFORKLEDNING: Lindorm-fontenen i Klagenfurt i Østerrike (ca. 1500). For lenge siden skal en drage ha terrorisert byen ved å forårsake flommer og true innbyg- gerne. Til slutt ble den drept av en modig kriger, som de europeiske dragene gjerne ble. Skallen ble tilsynelatende funnet i et steinbrudd på 1200-tallet og stilt ut, men det skulle senere vise seg at den egentlig tilhørte en mammut. Bilde: Greymouser [2]
MAMMUT I DRAGEFORKLEDNING: Lindorm-fontenen i Klagenfurt i Østerrike (ca. 1500). For lenge siden skal en drage ha terrorisert byen ved å forårsake flommer og true innbyggerne. Til slutt ble den drept av en modig kriger, som de europeiske dragene gjerne ble. Skallen ble tilsynelatende funnet i et steinbrudd på 1200-tallet og stilt ut, men det skulle senere vise seg at den egentlig tilhørte en mammut. Bilde: Greymouser [2]
PROTESTDRAGE: Den røde dragen ble offisielt Wales' flagg i 1959, men det er hevdet at dragen ble assosiert med Wales allerede på 800-tallet! Bilde: Falt i det fri | Public domain
PROTESTDRAGE: Den røde dragen ble offisielt
Wales’ flagg i 1959, men det er hevdet at dragen
ble assosiert med Wales allerede på 800-tallet!
Bilde: Falt i det fri | Public domain

 

SIGURD DRAKEDREPER: Sigurd dreper dragen Fåvne. I hendene holder han sverdet Gram. Illustrasjon av Arthur Rackham til boka «Siegfried and the Twilight of the Gods», 1911. Bilde: Falt i det fri | Public domain
SIGURD DRAKEDREPER: Sigurd dreper dragen Fåvne. I hendene holder han sverdet Gram. Illustrasjon av Arthur Rackham til boka «Siegfried and the Twilight of the Gods», 1911. Bilde: Falt i det fri | Public domain

NORDISKE DRAGER 

I norrøn mytologi har dragen flere viktige roller, både i form av Midgardsormen som ligger rundt jorda, og dragen Nidhogg, som holder til i underverdenen og biter på røttene til livstreet Yggdrasil. Disse dragene er nevnt i flere sentrale norrøne verk, og ikke minst noen av de meste kjente diktene og historiene fra Den yngre og Den eldre Edda. Noen av disse fortellingene var til og med med på å inspirere Tolkien da han skrev Ringenes Herre! Sigurdkvadene forteller om hvordan Sigurd Fåvnesbane dreper dragen Fåvne for å ta gullet den vokter. Gullskatten, inkludert en forhekset ring kalt Andvarenaut, stammet fra den mytiske dvergen Andvare, og ifølge historien var det ringen som fikk Fåvne til å omskape seg fra et menneske til en grisk drage. Vikingene så på dragen som et mektig beist, og et tegn på deres styrke og mot. Det var nok en god grunn til at de fleste langskipene var dekorert med dragehoder, og selv etter kristendommens inntog fikk dragehodene fortsatt sin plass som pynt på de vakre stavkirkene!

NORRØN DRAGE: Nidhogg gnager på røttene til treet Yggdrasil. Utsnitt fra illus- trasjon i et islandsk manuskript fra det 17. århundret. Manuskriptet oppbevares i Árni Magnússon Institute på Island (manuskript AM 738 4to) Bilde: Falt i det fri | Public domain [3]
NORRØN DRAGE: Nidhogg gnager på røttene til treet Yggdrasil. Utsnitt fra illustrasjon i et islandsk manuskript fra det 17. århundret. Manuskriptet oppbevares i Árni Magnússon Institute på Island (manuskript AM 738 4to) Bilde: Falt i det fri | Public domain [3]
DRØMMEN OM DRAGENE

 I dag regnes dragen utelukkende som et fabeldyr, men opp gjennom historien har drømmen om dragenes eksistens levd i beste velgående. Den svært bereiste greske historikeren Herodot, ofte betegnet som historiens far, skrev ikke bare om verdenshistorien i hans verk Undersøkelse fra 400-tallet, men også om mytiske vesener som drager, griffer og flammende fugler. Eventyreren Marco Polo beskrev også dragelignende vesener på sine reiser gjennom Asia, og skrev om hvordan bein og kjøtt fra dragene ble brukt i medisin og solgt på markedene. Da verden var uoppdaget var det ingen tvil om at disse pionerene hadde makten til å definere hva som var virkelig og ei. For en vanlig borger som aldri kom til å få muligheten til å sette en fot utenfor sitt eget hjemland, kunne historiene om de bevingede beistene med flammende pust virke like sanne som fortellinger om fjell som spyr ut ild og lava!

DEN EUROPEISKE DRAGEN: I 1806 ga den tyske kunstneren Friedrich Jo- hann Justin Bertuch ut en serie bildebøker for barn som inneholdt mer enn 6000 illustrasjoner! I kategorien fabeldyr var dette hans fremstilling av den europeiske dragen. Merk sammensetningen av kroppsdeler fra både varmblodige og kaldblodi- ge dyr! Bilde: Falt i det fri | Public domain
DEN EUROPEISKE DRAGEN: I 1806 ga den tyske kunstneren Friedrich Johann Justin Bertuch ut en serie bildebøker for barn som inneholdt mer enn 6000 illustrasjoner. I kategorien fabeldyr var dette hans fremstilling av den europeiske dragen. Merk sammensetningen av kroppsdeler fra både varmblodige og kaldblodige dyr! Bilde: Falt i det fri | Public domain

En av de mest detaljerte avhandlingene om drager ble skrevet av Ulisse Aldrovandi, naturhistoriens far. Hans bok Serpentum, et draconum historiae libri duo, eller The History of Serpents and Dragons fra 1640 var rikt illustrert med alt fra ormer til hydraer, og er ett av flere naturhistoriske verk han publiserte med løyve fra pave Gregor XIII. Aldrovandi var utdannet innen medisin og professor ved universitet i Bologna, og hevdet selv at han hadde en virkelig drage i samlingen sin. I dag kan de fleste av disse gamle observasjonene forklares som funn av dinosaur- og hvalbein, eller rett og slett møter med store reptiler som nilkrokodillen, men drømmen lever videre…

Den dag i dag inspireres man av historier som den om sjøormen i Loch Ness, og folk flokker til internett for å diskutere sine møter med de fantastiske vesenene. Likevel  finnes det ingen tvil om at medier som fantasyromaner, film og tv-serier er blitt dragenes nye rike. Ofte fremstilles den tradisjonelle dragen som skal beseires av historiens helt, men nesten like ofte møter vi dragen som alliert med menneskene. Serier som Dragetreneren, Eragon og ikke minst Game of Thrones har gjort dragen om til et sympatisk vesen som kan knytte sterke bånd til sine ryttere, og delta i kampen på de godes side. Alt tyder på at dragen, som fortsetter å inspirere og fascinere så mange tusen år etter at den ble en del av vår mytologi, kommer til å bestå og utvikle seg i utallige år fremover. Den er blitt fast inventar, og vil alltid ha en plass i hjertene til alt fra fantasifulle barn til ihuga Dungeon and Dragons-spillere!


[1] Under følgende lisens: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/

[2] (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Klagenfurt_-_Lindwurmbrunnen_1.jpg), „Klagenfurt – Lindwurmbrunnen 1“, https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/at/deed.en

[3] Yggdrasil. (2019, 23. september). I Store norske leksikon. Hentet 10. oktober 2019 fra https://snl.no/Yggdrasil.