Med dette i bakhodet er det vanskelig å ikke forestille seg Peter Madsen som en mystisk skikkelse, pattende på en pipe kanskje, og gjerne med både langt hår og skjegg, nærmest som hans egen fremstilling av guden Odin, Allfaderen … Men det er en korthåret, glattbarbert skikkelse, med smarte briller og uten pipe, som sitter på uteserveringen langsmed elven i Nydalen.
– Her har jeg vært mange ganger, jeg har jo barnebarn her i Norge og har gått langsmed denne elven med barnevogn og vært barnevaktbestefar, sier han.
TURNÉLIVET
Peter har nettopp ankommet Oslo, fra Bergen, etter å ha vært på Raptusfestivalen i forbindelse med at hans mest berømte verk, Valhall, har 40 års-jubileum i år. Fra festivalen bar det videre til både Valhall-signering på Outland i Oslo, og Trolleliv-signering hos Egmont, men om dette har vært slitsomt bærer han ikke preg
av det.
– Jeg er veldig glad i Norge. Det var også her jeg møtte min kone Sissel, i 1993, faktisk også på tegneseriefestival. Hun jobbet som bibliotekar og hjalp til med festivalen, selv om hun på den tiden ikke interesserte seg så mye for tegneserier. På gallamiddagen den ene kvelden, hadde hun bedt arrangørene «please, ikke sett meg ved siden av en tegner», og så kom hun ved siden av meg, hvorpå innledningsreplikken hennes var: «Okei, først så skal du vite at jeg interesserer meg ikke for tegneserier, og jeg vet ikke hva din tegneserie er og jeg har ikke lest den». Og det passet meg fint, for jeg hadde snakket om tegneserier hele dagen, så vi satt og snakket om hverandres barn i stedet for, forteller han.
Dette ble starten på deres historie, ikke bare som par, men også som kompanjonger. Men årsaken til at Peter befant seg på den tegneseriefestivalen i det hele tatt, hadde funnet sted mange år tidligere.
VALHALLS OPPRINNELSE
Det hele startet på videregående. Peter hadde laget noen tegneseriestriper som ble trykket i skoleavisen og et par magasiner. Disse hadde daværende redaktør i tegneserieforlaget Interpresse, Henning Kure, oppdaget og han spurte om ikke Peter ville tegne noen striper om de norrøne gudenes spillopper.
– Han var litt lei av at det bare var utenlandske serier som ble solgt. Han hadde lyst til å starte en dansk tradisjon, så da var det jo nærliggende å velge noe nordisk. Hvorfor lage science fiction eller western som alle de andre? Vi skulle lage noe som var fra vår kultur. Det kunne ha vært vikinger. Vikinger er jo populært i hele verden, men han syntes det var mer interessant med nordisk mytologi. Der har man historier, man har alt. Drama, voldsomhet, tragedie og masse humor. De er veldig egnet til å lage tegneserier av. Gudene har gode, veldig sterke personligheter. De startet med prosjektet i 1976 og tre år senere ble det første albumet «Ulven er løs» publisert. På den tiden var ikke norrøn mytologi særlig stort i Danmark, forteller Peter.
Det at han hele førti år senere skulle befinne seg på signeringsturné i Skandinavia, var et scenario han aldri hadde forestilt seg.
– Ha! Nei, det hadde jeg aldri trodd, og den gang tok jeg det ikke alvorlig. Jeg tenkte ikke på det som en profesjon en gang. Ved siden av Valhall-tegnejobben startet Peter like så godt også på medisinstudiene med mål om å bli lege. Der gikk han i fire år før – noe alle Valhallelskere kan prise seg lykkelige over – han fikk en åpenbaring. – Plutselig oppdaget jeg at det var jo medisinstudiet som var hobbyen min, ikke tegningen. Jeg likte jo å tegne, det var gjennom tegningen at jeg tjente penger og det var noe jeg hadde gjort siden jeg var femten år. Så derfor sprang jeg fra studiet. Da visste jeg at det er tegner jeg skal være. Ser en på den enorme mengden hefter og bøker han har skapt siden den gang, vil nok de aller fleste si seg enig i at dette var helt riktig avgjørelse.
TORDENGUD I FORKLEDNING
Som Peter forteller, så er det ikke mangel på historier i de gamle nordiske mytene. En populær historie fra Valhall-universet er den om Tors brudeferd. Her har jotnen Trym stjålet Tors hammer, Mjølner, og krever solen, månen og Frøya som brud for å gi den tilbake. Ettersom Frøya ikke har det minste lyst til å gifte seg med Trym, klekker gudene ut en slu plan: de kler ut Tor som Frøya – som brud! Tor reiser i forkledning til bryllupet og får hammeren lagt i skjørtet sitt, som en fruktbarhetsgave, og slår sporenstreks jotnene i hjel, før de reiser hjem igjen.
Du finner også et kjempestort karaktergalleri i de nordiske gudenes land, Åsgård. Blant annet dystre Odin, vise Frigg, breiale Tor og snedige Loke. Til tross for å ha tilbragt over 30 år med dem, påstår Peter at han hverken har en favoritthistorie eller karakter.
– Hvis man tar alle figurene i en mytologi og stiller dem sammen, så har du et helt menneske. Så man kan liksom ikke unnvære noen av dem. Men altså, Loke er jo spennende fordi han er så mystisk og har så mange forskjellige fasader. Men jeg kan liksom ikke single han ut, for de henger sammen alle sammen. Min yndlingshistorie, det er den neste. Alltid. Jeg hadde ikke kunnet leve med at det beste jeg har laget var for 25 år siden. Det kan man ikke. Jeg er alltid opptatt av den neste historien.
BIBELSKE OPPDRAG
Etter å fortalt norrøne historier i over et tiår, hovedsakelig gjennom Valhall, men også gjennom musikaler og på film, dukket det opp et tilbud fra et noe uventet hold. Det Danske Bibelselskab ville nemlig lage tegneserier av de bibelske historiene og henvendte seg naturlig nok til landets største formidler av «hedning»-historier.
– De lagde en ny oversettelse av hele Bibelen, og i den forbindelse ville de gjerne lage en bibeltegneserie. Sånt kjenner vi ikke så mye til i Skandinavia, men det er veldig populært i Frankrike, Spania, Italia, USA. Det finnes hundrevis. Jeg syns at de fleste av dem er veldig kjedelige tegneserier, med kjedelige bibelfortolkninger også. Så på møtet sa jeg «at for det første vil jeg overhodet ikke tegne det som Valhall.For det andre vil jeg ikke ha et manuskript. Jeg vil være den som forteller historien på min måte», forteller han.
Å skildre historiene og karakterene fra Bibelen på sin egen måte skulle vise seg å være vel så krevende som den gang han satte i gang med Valhall. For hvem er egentlig de forskjellige figurene man møter i bibelhistorien? Hvordan kunne han fange deres essens og fremstille det hele på en underholdende måte i tegneserieformat?
– Det er et sted i Bibelen hvor Jesus blir fristet av Satan. Satan prøver å få han over på sin side, og sier ting som «hvis du virkelig er Guds sønn, så gjør du om de steinene her til brød, for du sitter jo ute i ørkenen og mediterer, du er sulten», og så videre. Den der fristelsen. Den ville jeg fange. Jeg prøvde å tegne Satan som the Joker fra Batman. Det ble for primitivt, enhver idiot kunne jo se at han her skal man holde seg unna! Så jeg forsøkte igjen, og tegnet Satan som kvinne, det synes jeg var litt spennende, men så tenkte jeg at det kan oppleves helt feil. En lokkende, sensuell kvinne liksom? Det synes jeg ikke er Satan! Jeg forsøkte også å tegne Satan som et barn. Det var ganske uhyggelig, men til sist fikk jeg ideen om å tegne Satan som Jesus selv. Men jeg lagde han blå. Da ble det et psykologisk bilde, at Jesus selv kjemper mot sin indre mørke stemme. Og det var jo mange som ville si at «oooh nei, det går ikke, Jesus er kun lys». Men jeg tenker, hvis Jesus skal forestille å ikke bare være gudommelig men også et menneske, så er det ikke noe menneske som ikke har en kamp med sin dårlige samvittighet, eller mørke sider. Det gav mening for meg.
DEN NORSKE SKRIVESTUEN
Peter bærer preg av å ha vært gift med en norsk kvinne, Sissel Bøe, i over tyve år. En måte dette kommer til uttrykk på, ved siden av hans liberale bruk av både svenske og norske lånord, er hans begeistrede tonefall i det skisporten langrenn blir brakt på banen.
– Vi har hytte på Skrimfjella, ved Kongsberg. Det er det minste fjellområdet i Norge. Der bor vi faktisk i en måned om sommeren, og en måned om vinteren hvert år. Vi bare trekker oss tilbake og arbeider med prosjekter, skriver, skisser, og sånne ting. Og så går vi langrenn om vinteren og vandrer om sommeren. Det der «walk and talk» som er så moderne, det har vi jo oppfunnet for hundre år siden.
Det var nettopp i den norske fjellheimen, i 2006, at nok et univers ble til. Sissel og Peter var på besøk på Sissels familiehytte på Sjusjøen. En dag hadde det vært for dårlig vær til noe turgåing, så Peter og Sissel dro til en bokhandel i Lillehammer i stedet, og tittet på trollbøker.
– Norge er jo full av trollbøker, det er helt voldsomt. Især på Lillehammer, sier Sissel som nå har ankommet uteserveringen. Hun fortsetter:
– På denne tiden begynte Valhall å gå mot slutten og Peter spurte om hva han skulle lage når Valhall var over. Og så, på grunnlaget av det massive trollinntrykket i bokhandelen, sa jeg «du skal begynne å tegne troll, fordi du er mye bedre til det enn alle andre.» Dette er helt sant. Hvorpå han svarte «hvis jeg skal tegne troll så må jeg ha noen historier. Så da må du skrive dem», som en joke. Og da sa jeg «ja, det tror jeg faktisk at jeg gjør». Det var starten. På båten hjem til Danmark to dager etterpå var vi i gang, da satt vi i baren og moret oss med ideer til universet.
Bokhandelbesøket i Lillehammer, ble startskuddet på det som nå er en bokserie på hele 20 bind om trollene Pajko og Paja: Trolleliv. Serien har hovedsakelig vært publisert i Danmark, men til jul kan også nordmenn lese om trollduoen i Julekalenderboken. For Sissel, som skriver historiene, ble bøkene en inngangsport til å gjenoppdage gamle folkesagn og barndommens eventyrlige forhold til naturen.
– Naturen er på mange måter større enn fiksjonen og mytene. Dette er på en måte flettet sammen. I hver eneste bok vil du finne natur, du vil finne folkesagn eller rester av folkesagn, og resten er våre sagn. Ikke sant, for vi dikter jo videre også.
Nå bærer det hjem til Danmark igjen for både Peter og Sissel. Hun har flere trolleventyr i vente og Peter skal i gang med nok en tegneserie for Det Danske Bibelselskab. Denne gangen er det det som man i teologien kaller urhistorien, de første 11 kapitlene i første Mosebok, som skal skildres i hans penn. Snuten vender de først tilbake mot Norge når løypene nok en gang er preppet på Skrimfjella.
Peter Madsen
– Dansk tegner, forfatter og filmskaper.
– Gift med forfatter av Trolleliv, Sissel Bøe.
– Har fire barn og en drøss barnebarn.
– Har lest Bibelen fra perm til perm utallige ganger.
– Bergen er en av hans favorittbyer (men ingen slår Paris).
Bibliografi
Valhall
1. Ulven er løs (1979)
2. Tors brudeferd (1980)
3. Odins veddemål (1982)
4. Historien om Quark (1988)
5. Reisen til Udgårdsloke (1989)
6. De gyldne epler (1990)
7. Ormen i dypet (1991)
8. Frejas smykke (1992)
9. Den store utfordringen (1993)
10. Gudenes gaver (1997)
11. Mysteriet om diktermjøden (1998)
12. Gjennom ild og vand (2001)
13. Balladen om Balder (2006)
14. Muren (2007)
15. Vølvens syner (2009)
Samlede Valhall-album
1. Valhall – Den samlede saga 1 (2010)
2. Valhall – Den samlede saga 2 (2010)
3. Valhall – Den samlede saga 3 (2010)
4. Valhall – Den samlede saga 4 (2010)
5. Valhall – Den samlede saga 5 (2010)
Signe-trilogien
Signes Jul (2003)
Reisen til Jerusalem (2008)
Vingeslag (2018)
Trolleliv – Den store serien
Rødder (2009)
Bedstevenner (2009)
Spor (2009)
Mit eller dit? (2010)
Festen (2010)
Sov godt, Pajko! (2010)
Er det sandt? (2011)
Heksen (2011)
Troldsuppe (2012)
Brunpels (2013)
Nøkkens jul (2018)
Trolleliv – Den lille serie (2015)
Blåbærturen
En ny ven
Gemmeleg
Halen
Spisetid
Træet
Andre Trolleliv-verk
Fem fortællinger fra skoven (samlebind) 2015)
Fem historier fra højen (samlebind) 2017)
Hvor er Kubbu? (2018)
Julekalenderbogen (2016) (norsk utgivelse 2019)
Andre verk
Menneskesønnen (1995)
Historien om Job (1999)
Historien om en mor (2004)
Følg Magasinet Pegasus