Rollespilleren
Harry Potter: Hogwarts Mystery er et spill jeg gledet meg til og jeg var veldig spent på hva de kom til å komme med. Det er tross alt Harry Potter det er snakk om: fallhøyden er med andre ord relativt stor. Jeg syns det endte med et nokså morsomt spill, som har mye av det Harry Potter-fans liker; mysterier, magi og muligheten til å bli sortert inn i huset sitt. Jeg er en rollespiller og syns derfor det er gøy at man kan velge forskjellige ting å si. Selv om resultatet blir det samme gjør det at man har muligheten til å spille karakteren sin som man ønsker.
Spillet har en spennende historie som gjør at man faktisk skrur på notifikasjoner på telefonen sin så man vet når man har nok energy til å fortsette eventyret. Energy er også det som gjør at jeg avinnstalerer spillet gang på gang. Når man har voksenansvar som jobb og skole er det ikke lett å følge med på telefonen for å se om man kan spille videre. Ei heller liker jeg det at spillet er lagt opp for at man MÅ sitte klistret til telefonen for å vinne. Jeg har faktisk ikke penger til å bruke på mobilspill og blir ganske trist når gompe-prinsipper som reklame og kapitalisme blir blandet inn i min magiske verden. Hvis jeg hadde hatt lyst til å bruke penger på et spill for å vinne kunne jeg heller spilt Magic: The Gathering.
Tre av fem slanger.
“On the go”-spilleren
Harry Potter: Hogwarts Mystery er jo bare noe en har gledet seg til. Jeg laster det ned, grafikken ser fantastisk ut, avataren min er skikkelig søt, og jeg er klar for å starte skoleårene mine på Galtvort. Jeg handler inn pensumet mitt, velger ut tryllestaven min og setter snuten mot Galtvort. Grafikken er magisk, musikken er fortryllende som alltid og stemningen er til å ta og føle på.
Jeg tar mine første timer, samler litt poeng til huset og får litt innsyn i plottet til spillet. Jeg blir låst inne i et rom med en djevelsnare, som jeg må rive meg løs fra. Her går jeg tom for energy, 15 minutter inn i spillet. Energy er det som tillater deg å gjøre actions, og denne scenen må du fullføre i løpet av 8 timer. Dersom det ikke blir gjort må du starte på nytt igjen, og det er her jeg har et problem med spillet. Du må vente på alt, samtidig som at du har tidspress på deg.
Det er et gigantisk minus. Du kommer ikke i god nok stemning før du må legge det fra deg igjen, og du får ikke fortsette der du slapp hvis du plukker det opp igjen når tiden har rent ut. Plottet virker så sykt spennende, men jeg har ikke tålmodigheten til dette. Da finner jeg meg heller en let’s play på youtube som kan tilfredsstille nysgjerrigheten min. Det holder ikke at det ser og høres fantastisk ut, når stemningen blir ødelagt av tid. Jeg vil være i den magiske verdenen i mer enn 10 minutter av gangen.
1 av 5 grevlinger.
Følg Magasinet Pegasus