Weathering with You
Premiere: 19.06.2020
Originaltittel: Tenki no ko
Sjanger: Animasjon
Regi: Makoto Shinkai
Nasjonalitet: Japan
Aldersgrense med begrunnelse: 9 år. Partier med mørk stemning og enkelte kortvarige og lite nærgående voldsinnslag, gjør at denne filmen får 9-årsgrense.
Språk: Japansk
Produksjonsår: 2019
Distributør: Arthaus
Å skulle følge opp det som har endt opp med å bli en av de mest vellykkede animefilmene gjennom tidene er ingen enkel oppgave.
Regissør Makoto Shinkai kaster seg likevel uten hemning inn i nok et ambisiøst prosjekt, og resultatet er fortsatt ypperlig og bedre enn 90% av andre animasjonsfilmer, men det er noe som mangler. Et eller annet som gjør at man ikke føler man har gjennomgått en intens emosjonell opplevelse, slik i hvert fall jeg følte etter «Your Name.».
I filmen møter vi Hodoka som rømmer fra bygda si og inn til regntunge Tokyo. Der møter han en ung jente, Hina, som viser seg å kunne styre været til en viss grad. Sammen starter de en sidegeskjeft hvor folk kan bestille fint vær til spesielle tider. Det viser seg derimot at det de gjør kanskje har en større bieffekt enn de trodde i forkant.
Gaper over for mye
Dette er, som sikkert er ganske tydelig, en film som tar for seg klima og klimakrisen. Det er likevel en kjærlighetshistorie som er kjernen av historien. De to delene balanserer hverandre fint.
Filmen kan nytes på flere plan, og det at den har noe å si gir alt det andre en større troverdighet, og følelsen av at ingenting er konsekvensfritt gir større engasjement i karakterene og historien. Derfor er det synd at det hele blir litt for rotete til å klare å fyre på alle sylindre. Den prøver å gape over litt for mye, og har veldig mange elementer som filmen ikke klarer å føre sammen til en tilfredsstillende helhet.
Det er vanskelig å ikke sammenligne «Weathering With You» med «Your Name.».
Det er en del likheter i plottet og karakterene mellom disse to filmene. Forskjellen er at der «Your Name.» har en mye klarere idé om hva den er og klarer å føre oss til slutten på en utrolig tilfredsstillende og emosjonell måte, snubler «Weathering With You». Litt fordi den prøver på altfor mye og derfor muligens mister både seg selv og oss i publikum.
Jeg har ikke et sekunds tvil om at Makoto Shinkai vet akkurat hva han skal fortelle og hva alt betyr. Den er altfor selvsikkert fortalt til at det ikke stemmer.
Det er mer som at den vil for mye, og personlig klarer jeg ikke å komme ordentlig inn i alle elementene emosjonelt for at slutten skal ha den effekten den burde ha.
Fortsatt en emosjonell opplevelse
Det betyr ikke at filmen ikke klarte å røre meg, for det gjorde den. Anime har en egen evne til å røske opp i følelsesmønsteret mitt. Nøyaktig hvorfor er jeg usikker på. Det er sikkert blandingen av en oppriktighet og ekspresjonistisk historiefortelling og karakterer, blandet med en emosjonell tilbakeholdenhet som er vanlig i japansk kultur. I tillegg er jeg utrolig glad i oppriktig romantiske filmer.
Og denne har sin sjarm.
Det er koselig å se på, og det er gøy. Karakterene er gode og morsomme. Det er en dybde av alvor i alle sammen, og som seer blir man engasjert, selv om du sitter litt igjen med følelsen av at noe mangler når slutten kommer.
Å se animasjonsfilm med en emosjonell dybde beregnet for voksne er herlige saker.
Det er lett å kalle disse filmene for barnefilmer, men det er en kompleksitet i karakterene som nesten ikke finnes i vestlige animasjonsfilmene. Det gjør at dette blir noe mer enn bare «enda en tegnefilm». Alt blir tatt på alvor, og selv når det går utover det fantastiske, har det et emosjonelt utgangspunkt. Det gjør at det aldri nærmer seg å være tøys uten mening.
Det er det som har gjort Studio Ghibli så populære og filmene til Makoto Shinkai er så bra.
Det er lite som kan måle seg med kvaliteten denne filmen har. Makoto Shinkai er, sammen med Mamoru Hosoda, i toppsjiktet når det kommer til animefilmer. Japan hadde såpass tro på filmen at den ble Japans offisielle Oscar-bidrag for beste utenlandske film. Å sende inn animasjonsfilmer til den kategorien er ikke hverdagskost.
Animasjonen er aldeles nydelig. Japan er en av få steder hvor de fortsatt lager håndtegnede filmer, og det er deilig å se. Hvordan de klarer å få frem regntunge Tokyo er makeløst. Det er få filmer som ser så bra ut som denne.
Om Shinkai ikke hadde lagd «Your Name.» først, er det godt mulig at denne filmen hadde vært et lite mesterverk.
På en del områder er den jo det. For noen vil den kanskje ha en større emosjonell treffsikkerhet, men den klarte ikke å nå helt opp for meg. Den er sabla god likevel, og jeg håper inderlig vi får flere animefilmer på norske kinoer.
Følg Magasinet Pegasus