Teknologi møter filosofi møter aliens

«Kelestriel» er bok to i «Bian Shen»-serien, som til slutt skal bli en triologi. Serien er en slags sci-fi-fantasy-hybrid, som handler om Barna: 421 udødelig mennesker, dømt til å aldri leve lengre enn 14 år i samme kropp før de reinkarneres som spedbarn. De beholder tanker, kunnskap, erfaringer og minner gjennom tusener av år, men blir aldri voksne. Det er inntil Arthur plutselig overlever 14-års dagen sin, og blir dratt inn i en kamp mellom store utenomjordiske makter, med Jorda som innsats.

 

Ett år senere

«Kelestriel» følger Barna Arthur og Raven, og de helt ordinære menneskene Nathaniel og Emma der bok én slapp, ett år etter eksplosjonen i Yellow Stone. Paolo er fremdeles ikke gjenfødt, og Nathaniel er tilsynelatende borte. Verden er ustabil og preget av frykt for konsekvensene av jordskjelvene i USA, men dette viser seg å kun være steg én av Paolos plan for å sørge for at Barna aldri skal gjenfødes igjen. Arthur, Raven og Emma trenger all hjelp de kan få for å stoppe verdens undergang, og denne kommer fra uventet hold. Men det er større krefter på banen enn de hadde forestilt seg, og utrolige hemmeligheter blir avslørt. Har egentlig Paolo satt i gang alt dette kaoset på eget initiativ? Hvem har skapt Barna, og har deres eksistens en hensikt? Er de alle bare brikker i et større spill, som mennesker har hatt minimal kontroll over?

 

Overraskende tvister

Noen spørsmål blir besvart, andre må vi fint vente på til siste og tredje bok av «Bian Shen»-serien. Bokas univers ekspanderer i den actionfylte oppfølgeren, og selv om noen mysterier fra bok én er løst, sitter leseren igjen med utallige løse tråder og vanskelige knuter. Boka er full av overraskende tvister og kreative forklaringer som hele tiden befinner seg i et grensesnitt mellom fantasi og teknologi. I ekte sci-fi-stil beskriver «Kelestriel» teknologiske løsninger transhumanister kan sikle etter, og man skal ikke se bort ifra at disse løsningene er magiske heller enn realistiske. De er likevel troverdige i universet som er «Bian Shen», der forklaringene ofte er logiske der de like gjerne kunne vært religiøse eller mystiske: vi snakker tross alt om reinkarnasjon, skapere, og noe eller noen som «finnes der ute et sted».

Til tider mister «Kelestriel» likevel noe av troverdigheten sin. Hovedpersonen Arthur skal være rundt 7000 år, Raven noen hundre år yngre. Det er klart at å bygge karakterer som både skal ha levd under sen steinalder, men aldri ha blitt eldre enn 14, byr på utfordringer både hva gjelder dialog og tankemønster. Til tider kan dialogen være noe veslevoksen og unaturlig. Likevel er karakterene svært dynamiske, og vennskapet som spesielt gror mellom Arthur, Raven og Emma er fint og ofte rørende. Alle tre bringer noe eget til bordet, og er ofte irriterende barnslige (men på den sjarmerende måten alle med småsøsken kan gjenkjenne) og veldig menneskelige. Dessuten inneholder «Kelestriel» kjærlighetshistorien «Bian Shen» manglet.

 

Filosofi og fantasy

«Kelestriel» er en bok som tar opp store filosofiske spørsmål på en subtil måte, der leseren kan relatere. Selve utgangspunktet for handlingen, evig liv og evig ungdom, er en slik problemstilling som er satt på spissen. Det er ofte tilfeldigheter som setter kjepper i hjulene for Barna, og ikke grove feil eller en ond skurk. Verden er tross alt skjør. «Kelestriel» er en bok om determinisme, teknologi, vennskap, kunnskap og om hva det vil si å være menneske. Karakterene møter seg selv i døra, og boka skaper et univers fullt av skjebne, tilfeldigheter og det å være en brikke i et spill noen andre spiller for deg. Den utforsker konsekvensene av valgene vi tar og hva som får oss til å ta dem. Samtidig er det en bok om noe så vanlig som det å bli voksen, og å føle en ikke har kontroll. Dette sett i et større perspektiv med fantasyelementer, avanserte romvesener og uforståelig teknologi, selvsagt.

«Kelestriel» er en god oppfølger i det som har vist seg å være en spennende og original fantasyserie for ungdom. Nå gjenstår det bare å vente på tredje og siste bok.