Hekser mot drager

Bleach var i sin tid en av de største anime-seriene som var å finne. Sammen med Naruto og One Piece ble dette trekløveret kalt «De Tre Store», nettopp fordi de var på toppen av alle salgstall og lister.

Det var ikke mulig å finne noe mer populært enn disse tre på 2000-tallet.

Men der Naruto fikk fullført, og nå har en oppfølgerserie som handler om sønnen til Naruto, Boruto, og One Piece fortsatt holder på, tilsynelatende like populært som alltid, ble Bleach kansellert før de fikk avsluttet historien de hadde å fortelle.

Man kan selvfølgelig begynne å snakke om dalende kvalitet og den slags, men det er likevel litt synd at denne titanen av en animeserie ble forvist og ikke engang fikk lov å fullføre.

Nå, derimot, kan det se ut som at dette universet skal få et lite comeback.

Ikke nok med at Bleach endelig skal få animert den siste historien i mangaen – skaperen Tite Kubo har også laget en spin-off satt til samme univers: Burn the Witch.

Omvendt-London er der det skjer

I det som kalles omvendt-London, en magisk og hemmelig side av byen som bare kan nås av spesielle individer, opererer en organisasjon av hekser og trollmenn som passer på drager og eventuelt sloss med de som går berserk. For 72% av alle dødsfall i London er relatert til drager. Så noen må jo ta ansvar.

Noel og Ninny er to medlemmer av denne organisasjonen, Wing Bind, og det er de som er hovedkarakterene i Burn the Witch. De håndterer ikke de mest alvorlige drageoppdragene. De passer på drager og flytter dem til beiter hvor de kan fly fritt og ikke være i nærheten av mennesker.

Men Ninny er fast bestemt på å bevise hvor god hun er til å sloss og vil bli en del av gjengen som tar seg av de virkelig viltre dragene. Noel er derimot mer interessert i å tjene penger. Hun er fornøyd med det hun driver på med, men slår kraftig fra seg om det trengs.

Balgo Parks er en venn av Noel og Ninny, og er også en «drageberørt» – en person som har en spesiell tilknytning til drager, noe som bringer med seg sine egne problemer da det er strengt forbudt å selv røre en drage da det bringer med seg problemer. Nøyaktig hva de problemene er vet vi ikke. Men det at Balgo er drageberørt gjør at han også tiltrekker seg drager, så når de i det øvre sjiktet i Wing Bind sender noen for å drepe ham, og Noel og Ninny må beskytte ham.

De begynner også å utbrodere om hvordan drage-mytologien er, og at det finnes en gruppe megasterke drager som har navn etter eventyr. Det er mye å ta til seg, og noe som åpenbart skal fortelles mer om senere.

Ninny har også en karriere som popstjerne i den virkelige verden. Der har hun en venninne som har droppet ut av popbandet deres og plutselig er i omvendt-London med sin egen drage.

Det blir en hel greie, men det opererer mer som en måte å vise at forviklinger fra vår verden også vil være en viktig del av plottet, om det skulle fortsette.

Det hele ender i en kamp med en mytisk og svær drage som de trenger alle mann på dekk for å bekjempe. Selv da blir det vanskelig.

Det er rett og slett god gammeldags hekser mot drager. Og hvem liker vel ikke det?

Urban fantasy

Denne miksen av vår verden og et hemmelig magisk samfunn var noe av det som gjorde Bleach så bra. Selv om det å kalle en form for dødsriket et hemmelig magisk samfunn er litt intenst, går det vel for det samme. Det var alltid det som skilte Bleach fra sine nærmeste.

Det er ikke en fantasiverden det opereres i. Fortsatt må man håndtere vanlige dagligdagse ting. Et vanlig liv skal leves samtidig som det står på rundt.

Som manga har Burn the Witch litt mer materiale å finne, men som anime har den foreløpig bare tre episoder. Å kalle det en serie er egentlig litt feil fordi det er en film som de har kuttet opp i tre deler.

At episodene er oppdelt fra et større produkt merkes. Det føles som små utdrag fra noe større, og episodene henger ikke sammen på en tilfredsstillende måte. Det er mulig det hadde gitt mer mening om man hadde sett det som en film, men tar man serievarianten så mangler den litt kontinuitet.

Det er små utdrag. Små biter. Nesten som en showreel av hva serien kan være. En glorifisert trailer.

Hoppene mellom episodene gir følelsen av å ha gått glipp av noe. Spesielt når den slutter med en cliffhanger, men så i neste episode så begynner det dagen etterpå, og karakterene snakker litt om at det var en intens kamp, men ellers er alt som vanlig. Litt frustrerende.

Uten tvil i samme univers som Bleach

Når det er sagt så er det uten tvil en serie som kommer fra samme skaper som Bleach. Burn the Witch er som en smakebit av det som kan forventes om det hadde blitt en ordentlig serie. Selv om det er bare er små smakebiter, og helheten ikke er helt på plass, gir det fortsatt vann i munn. Det kan hende at denne typen sjanger i anime er så ekstremt nostalgisk at jeg ikke kan unngå å bli revet med. Selv når det ikke er komplett.

Men hvordan verdenen er bygd opp er som snytt ut av nesen på Bleach. Et sterkt hierarkisk samfunn hvor styrken din er knyttet til hvor du hører til på rangstigen. Lederne som styrer organisasjonen fremstilles òg som kule uten at vi får vite, enda, hva de kan. De sitter rundt et bord og snakker om det som skjer på mystisk vis.

Det er også en kreativitet i hvordan kreftene til karakterene blir fremstilt på. Alle har sin lille gimmick. Og det er jo det anime er: Slåssing med hver sin gimmick. Og det er gøy hvordan kreativiteten brukes for å utnytte det.

Det er også plutselige oppskalering av krefter, som både kan føles som «oh shit», men også litt ufortjent.

Og så er det karakterer som det virker som Kubo bare har kopiert fra Bleach. Den tullete tøysemannen som opererer som en arbeidsleder og ellers ikke er noe spesielt, men som kanskje egentlig er blant de sterkeste.

Det er disse hintene til universet som gjør at man vil se mer. Man får egentlig ikke så mye servert, men disse brødsmulene er nok.

Vil se mer

Det er overraskende lite slåssing i Burn the Witch, i hvert fall komplette scener med det. Kule, intense og engasjerende kampscener er tross alt noe av det Kubo gjør best. Det er selvfølgelig vanskelig å vise det i et så kort segment av en historie. Det tar tid å bygge opp karakterer og relasjonene deres imellom.

At man vil se mer er det ingen tvil om. Nå er det ikke all verden å hente fra mangaen enda, men det skal komme mer, og jeg har ikke noen tvil om at det kan bli engasjerende og kult om de klarer å finne det som gjorde begynnelsen av Bleach så bra: Den emosjonelle essensen, og spetakkel som ikke bare er for spetakkelets skyld.

Det er elementer som kan hinte til at det er mulig at de kan få det til, men samtidig er disse episodene veldig oppstykket. De rusher gjennom handlingen. Når de ikke bruker nok tid på karakterene så er det vanskelig å bli følelsesmessig investert.

Så det er vanskelig å si om dette går litt samme veien som Bleach gjorde hvor de glemte litt av hva som gjorde at vi som seere ble så engasjerte i karakterene og universet.

Som en smakebit er Burn the Witch ypperlig, men som en tilfredsstillende og komplett historie, faller det sammen.  Det virker så gøy, men til syvende og sist er ikke dette noe mer enn en demo. En demo jeg riktignok vil ha mer av, men når det ikke finnes noe mer å se, blir man etterlatt sulten. Det er bare å håpe at det kommer mer senere.

Ellers får man vel ty til mangaen.