Turneringer i isolasjon

Du står i et rom fylt med mennesker du ikke kjenner.

Gamecube-kontrollen er pent surret sammen og du holder den mens du leter etter en ledig stol eller noen som sitter alene ved en skjerm. 

Øynene dine scanner rommet.

Folk ler, skriker og jubler idet du ser en person som er i gang med å sette opp en skjerm og en switch innerst i hjørnet. 

«Lyst til å spille friendlies?»

«Jaja.»

Du setter deg ned og hører den velkjente melodien fra Super Smash Bros Ultimate. Kontrollen er plugget i, du velger favorittkarakteren din, Link, og gjør ditt ytterste for å slå motstanderen din ut av banen. Etter omtrent fire minutter har du blitt knust ned i støvlene, motstanderen din har ikke mistet én eneste stock (også kjent som liv i andre spill) og en helt ny verden har åpnet seg for deg. 

Ingen av vennene dine kan måle seg med deg, men motstanderen din er flere nivåer over deg i ferdigheter når det kommer til akkurat dette spillet. Det er ikke før senere på dagen du innser at han du spilte mot er blant de fem beste i landet, og at det er en rekke spillere som har opplevd det du opplevde i dag. 

Dette er et ganske typisk førsteinntrykk av hvordan det kan være å dra på en lokal Super Smash Bros Ultimate (SSBU) turnering som House of Smash, som ble arrangert på House Of Nerds. 

Det er en fantastisk følelse å se et spill du har sett flere versjoner av vokse til noe mer enn bare et spill, men heller til en sport hvor folk utvikler ferdigheter som kun kan sammenlignes med toppidrett. Disse lokale turneringene var en måte å koble av i helgen, en måte å dra et sted hvor man kan bli kjent med nye mennesker i alle aldre og fra forskjellige bakgrunner der alle deler en lidenskap og alle vil lære av hverandre. 

Kortvarig onlineeventyr

Uheldigvis ble denne muligheten tatt fra oss, nasjonalt, for over tre måneder siden. Koronaen kom, og man kunne ikke lenger møtes på steder som House of Nerds en gang i uken for å spille smash med venner og bekjente. 

Av den grunn flyttet miljøet og turneringvirksomheten seg i stor grad over på internett. Og deltakerantallet skjøt i været. 

På turneringer som Glacial Gauntlet, Redacted og Netb0xen var det over hundre deltakere over hele landet, og turneringene gikk mye fortere enn før. Det er gode strømlinjede nettsider som passer på hvem som leder i de forskjellige kampene og hvem som har kommet til kvartfinalen, semifinalen, osv. 

Dette var veldig hjelpsomt i SSBU fordi man slapp å vente på at en konsoll skulle bli ledig som på de lokale turneringene. Man slapp å hele tiden forsikre seg om reglene fordi de lå på nettsiden, helt tydelig. 

Høydepunktet og den største gulroten med å flytte turneringene online var at vi fikk se landets beste konkurrere på ukentlig basis. Som regel var det bare fire ganger i året de beste i landet samlet seg på ett sted. 

Dette onlineeventyret var uheldigvis kortvarig da et stort problem satte seg i veien: 

Internett.

Nintendo utviklet en suboptimal nettkode til SSBU, og ikke alle i landet har tilgang på et raskt internett. Derfor møtte smash-miljøet en gamers verste mareritt: Lag. Tiden det tok fra du trykket på en knapp til noe skjedde på skjermen ble for mye for mange, og det har forårsaket mange raseriutbrudd, både hos undertegnede og i miljøet generelt. 

Disse raseriutbruddene er sjeldent hyggelige, hverken for spilleren eller utstyret de bruker. Kontroller kan bli slengt veggimellom, noen sitter på rommet sitt, alene, og skriker til skjermen, og i noen av de verste tilfellene får enkelte depresjonslignende symptomer. 

Savner samværet i koronatider

Heldigvis har de lokale turneringene så smått begynt å åpne igjen. Smitteverntiltak og sunn fornuft praktiseres, og dette har åpnet opp for et stort savn i miljøet – å ta med seg kontrollen sin, gå bort til sin nye venn og spørre om man skal spille friendlies. 

Det er kanskje lag og internett som har vært det største frustrasjonsmomentet, men det største savnet hører til miljøet. Turneringsorganisator Joakim Virik mener at selv om Smash online for så vidt er greit, savner man fort samværet.

«Smash-miljøet i Norge er kanskje noe av det beste spillmiljøet jeg har vært involvert i nettopp på grunn av samværet på offline turneringer.»

– Joakim Virik

Jeg savner å se over skulderen på to motstandere som prøver å knuse hverandre. Jeg og 5-6 andre som ser på en 16-dels finale og jubler og skriker for full hals. I det øyeblikket er det ingen som tenker over hvor gammel du er, hvilket kjønn du er eller hvem du stemmer på ved neste stortingsvalg. Det eneste som betyr noe er spillgleden og idrettsgleden som feires og det brorskapet som bygges opp, seier eller tap.

Et spill i seg selv klarer ikke bære lidenskap. Lidenskapen blir bygget i miljøet der man bygger vennskap ved å knuse hverandre i et videospill. 

Om du ønsker å bli en del av smash-miljøet så anbefaler jeg å bli med i Discordkanalen til Smash Norge. Det er den største turnering verten i landet og den enkleste måten å delta på turneringer.