Neo-Valhall: Science fiction og norrøn mytologi

Norrøn mytologi har kanskje aldri vært mer populært, med unntak av en periode på 800-tallet.

Vi ser norrøne guder som superhelter i storproduksjoner fra Hollywood, med karakterer basert på både Tor og Loke som hovedpersoner i egne filmer og serier. Det er vanskelig å gå forbi hyllene med nye fantasy-bøker for den som vet nok om vikingtiden uten å finne noe som drar fra det norrøne, med lånord fra gammelnordisk språk eller inspirasjoner fra sagalitteraturen. For de mange av oss som har vokst opp med dette som en del av vår kulturhistorie er det morsomt å se at det har blitt en slik status rundt det.

Men hva med den norrøne mytologien selv? Er den fascinerende i sin råe form, slik den faktisk var? Svaret kommer nok til syne når den kjente forfatteren Neil Gaiman for noen få år siden skrev en hel bok som rett og slett bare var litterære gjendiktninger av norrøne gudehistorier.

Historiene fenger. Og jeg vil påstå at det er fordi de har mye til felles med det vi liker å lese og se på. Min påstand er at norrøn mytologi fenger fordi det på mange måter kan regnes som science fiction, eller i alle fall har tydelige elementer av science fiction. Nå ser jeg for meg at mange som leser dette stusser litt og lurer på hva i alle dager jeg mener med det, og at det forhåpentligvis er noen av dere som skjønner nøyaktig hva jeg mener. Slapp av, alt skal forklares.

Sjangerspørsmålet

Men først må vi stille det viktige spørsmålet: Hva er science fiction?

Som med de fleste sjangerbetegnelser finnes det ikke noe enkelt og entydig svar på dette. Sjangre er alltid noe uklare merkelapper som vi bruker for å gruppere sammen de verkene som har noe til felles. Det er altså ikke noen som har satt seg ned på forhånd og skrevet ned reglene for hva science fiction er og hva det innebærer. Det hadde for så vidt vært veldig praktisk for min del, men dessverre er det ikke slik.

Felles for de bøkene, filmene, spillene, seriene og alle andre slags verk som vi kaller science fiction er at de handler om teknologi og vitenskap og at de ofte, men ikke alltid, er satt i fremtiden. Unntaksvis finnes det science fiction satt i nåtiden eller til og med fortiden, som med steampunk-sjangeren.

Felles er likevel det at science fiction som sjanger velger seg ut noen teknologiske problemstillinger og utforsker dem gjennom det grunnleggende spørsmålet: «hva om…?» Sjangeren tar kjente teknologier og problemstillinger knyttet til dem, og trekker dem så videre til et ekstremt endepunkt.

Det er utallige eksempler, like mange som det er science fiction-verk, men her er noen eksempler hentet fra filmverdenen. The Matrix tar prinsippene bak internett og datasimulasjon, og bruker dem til å skape en hel virtuell verden hvor mennesker lever uten å selv vite at den ikke er ekte. Animasjonsfilmen Wall-E viser oss hva som skjer om overforsøplingen av jorda bare fortsetter å vokse uten at teknologien vi bruker til å håndtere det endrer seg nevneverdig. Til og med i superheltsjangeren kan vi se for eksempel Tony Stark som blir Iron Man ved å bygge en robotdrakt som minner om mekaniske eksoskjeletter som har blitt utviklet blant annet for å hjelpe mennesker med mobilitetsproblemer.

Alle har til felles at de dikter opp en ekstrem, ofte fantastisk verden bygget på eksisterende teknologi.

Teknologi fra fortiden

Så kommer da det noe banale spørsmålet om hva som er teknologi. Jeg stiller dette spørsmålet fordi svaret er mye bredere og mer åpent enn de fleste skulle tro. Kort forklart er teknologi et samlebegrep for alt det vi mennesker bruker til å interagere med verden og hverandre, som ikke er en naturlig del av kroppen eller tankene våre. Det betyr selvsagt at internett og smarttelefoner er teknologi, men også at hjulet, ild og strikking også er teknologi. Videre betyr det at konsepter vi ikke nødvendigvis tenker på som teknologi, som språk, husdyrhold og smiekunst også er teknologi på sin måte.

Et godt eksempel på språk som teknologi i science fiction finnes i den klassiske science fiction-romanen Babel-17. Uten å avsløre for mye, for dette er en bok som kan anbefales på det sterkeste, handler den om oppdagelsen av et fremmed språk som er så direkte, konkret og effektivt at å tenke på dette språket går raskere enn på noe annet språk. Forfatteren Samuel R. Delaney viser med denne historien at det går helt fint an å tenke på språk som teknologi og bruke det som grunnlag for science fiction.

En gud må ha sitt våpen

Når det gjelder norrøn mytologi får teknologiske gjenstander en særlig viktig posisjon. I alle fall om vi tenker på teknologi slik som jeg akkurat har beskrevet.

Tor er kjent for de fleste for hammeren sin. I sin tid var denne hammeren et viktig symbol som mange brukte som smykke for å vise sin tro og tilhørighet. Hammeren heter Mjølner og har egenskapen til å komme tilbake når den blir kastet. Altså er den et våpen med egenskaper som ligger helt utenfor det en typisk viking kunne sett for seg fra et våpen. Allikevel er det ikke en umulig teknologi, da vi vet at for eksempel boomeranger kan komme tilbake når de blir kastet.

Mjølner er også så tung at det er nesten umulig å løfte den, selv for Tor, uten å ha på seg et belte som heter Megingjord. Dette beltet skulle gjøre Tor dobbelt så sterk som han var uten det.

Odin har også sitt våpen, et spyd ved navn Gungne. Dette spydet har den samme egenskapen som Mjølner, at det returnerer når det blir kastet, men treffer også alt Odin sikter på med det. Et prosjektil som alltid treffer kan minne om raketter med tracking som gjør at de kan peile seg inn mot ethvert mål. I dag har vi mange slike funksjoner på våpen.

Felles for Odin og Tor sine gjenstander er at de representerer våpenteknologi med egenskaper som går forbi det som var mulig på tiden de ble diktet opp. Smiekunsten var en viktig del av det norrøne samfunnet, hvor utvinning av jern og teknikker for å lage våpen gjorde det mulig å føre krig med mye større utbredelse enn tidligere. Våpen var en viktig del av kulturen, og det var viktig for de som eide land å alltid bære våpen som symbol på status og for å vise at en var i stand til å forsvare seg selv.

Tanken om våpen som kunne gjøre fantastiske ting kom dermed kanskje fra en bevissthet om at fordi våpenteknologien fremdeles var i utvikling så kunne den fortsette videre.

Bruksgjenstander og dyrehold

Guden Frøy hadde et skip som het Skibladner, og dette skipet kunne brettes sammen til det ble så lite at Frøy kunne putte det i en liten pung som han hang i beltet sitt. Dette er ikke våpen, men passer godt overens med en annen ting som hadde stor betydning for vikingtiden, nemlig sjøfart. Det å eie skip var veldig verdifullt, og uten de fantastiske skipene som ble bygget på denne tiden hadde det nok ikke vært noen vikingtid.

Denne perioden er definert av sjøreiser for både plyndring og handel. Et skip som kan foldes sammen og puttes i lomma hadde vært utrolig nyttig å ha.

Alle de gjenstandene jeg nå har beskrevet ble i mytologien laget av dvergene. I det norrøne verdensbildet bor dvergene for seg selv, i en verden eller et land borte fra både mennesker og guder. De er intelligente og ærlige, og særlig gode smeder og håndverkere. I både myter og sagaer skaper dverger gjenstander som det ville vært umulig for et menneske å lage.

Sagahelten Sigurd har for eksempel et sverd laget av dverger som er så skarpt at det ikke finnes noe det ikke kan kløyve. Dvergene har altså en teknologi som går langt forbi det mennesker har klart å få til. Det er interessant at de ikke bruker noen form for magi, men rett og slett er så gode til å smi våpen at de ender opp med spesielle egenskaper. Det er interessant nettopp fordi det viser at disse gjenstandene er science fiction, at de er fiksjon om datidens teknologi tatt til det ekstreme.

Jeg føler også det er nødvendig å peke på geitene til Tor, Tanngnjost og Tanngrisne, som trekker vogna hans. I flere forskjellige historier demonstreres den spesielle egenskapen til disse geitene, som er at de kan bli slaktet og spist, men om alle knoklene og skinnet legges sammen i en bunt kommer de til live igjen dagen etterpå. Dette er noe magisk, og det er nok ingen som vil la seg overtale til at dyr er teknologi, men dyrehold er teknologi. Husdyr kan gjerne deles inn i bruksdyr, som for eksempel kan trekke vogner, og matdyr som man slakter for å spise. Disse geitene er i stand til å være begge, og kan til og med slaktes om og om igjen. Dette er ikke en fantasi om dyr først og fremst, men en fantasi om husdyrteknologi.

Et science fiction-Valhall?

Poenget med hele denne sammenligningen er selvsagt å kaste nytt lys over både science fiction som sjanger og på norrøne gudehistorier.

Om vi kan tenke på science fiction som en merkelapp på fiksjon som beskriver de historiene som forestiller seg samtidens teknologi tatt til det ekstreme, kan vi finne nye måter å forstå den teknologiske verdenen rundt oss. Og om vi er oppmerksomme på science fiction-elementene i norrøne gudehistorier så finner vi kanskje en del av svaret på hvorfor de fremdeles er så fascinerende for et moderne publikum.

Til syvende og sist er jeg interessert i spørsmålet om hva som er teknologi, og hvordan teknologier former samfunnet de eksisterer i. Science fiction-sjangeren er en fantastisk måte å utforske dette på, og kanskje er eller var historier om Tor og Odin det også.