Følg Magasinet Pegasus

Illustrasjon: Sofiya Stray

Rollespillråd: En god spilleder

Regissør, omsorgsperson, underholder, medskaper og tilrettelegger. Spilleders verv er sammensatt, tidvis krevende, men givende.

Rollespillforfatter og -entusiast Ole Peder Giæver deler sine beste rollespillråd i en artikkelserie på fem deler. Dette den andre saken i serien, den tar for seg hvordan man kan være en god spilleder. Ikke fått med deg den første saken i serien? Les den her!

Lytt til spillerne

Følg aktivt med på hva spillerne engasjerer seg i mens dere spiller. Er det en bestemt type utfordring eller scene de tenner på? Når virker det som folk sovner, når følger de våkent og nysgjerrig med? På samme måte tar du utgangspunkt i deres rollebeskrivelser når du planlegger spill.

 

Rollene er hovedpersonene

De trenger ikke være rike, mektige og betydningsfulle i spillets virkelighet, men de er hovedpersonene i fortellingen som blir til rundt bordet. Konfliktene rollene står i dreier seg om dem. Noen eventyr du kan kjøpe er laget slik at rollene kan erstattes med hvem som helst. Det er nettopp ved å unngå dette at eventyrene du selv skisserer vil skinne. Rollene er unike! Det er rollenes motivasjon, konflikter og relasjoner som driver handlingen fremover.

 

Alle er medspillere

Du er også en medspiller. Ditt ord er ikke lov. Hvis du vil være “Gud” må du være det alene. Lytt til hva spillerne foreslår, bli med på veien de vil føre sine roller. Ikke tving dem til å følge dine planer og visjoner. La dem lede, men kast også snubletråder i veien for dem. Planlegg gjerne noen elementer ved kampanjen i fellesskap. Action eller intriger? Utforske følelser og indre motivasjoner, eller la handlingene tale for seg? Og ikke minst: biroller, mål, gjerne også settingelementer spillerne kan være med på å formulere og utvikle. Det de selv har skapt eller bidratt til vil engasjere dem mer i spill.

 

Ta styring

Likevel må du av og til ta en beslutning. Når skal scenen rundes av? Når føles det riktig å si takk for i kveld? Når skal fokuset rettes mot en annen spiller? Du har en viss autoritet i kraft av å være spilleder. Den bruker du blant annet til å sørge for at alle får bidra, at alle får tid i rampelyset, at alle får prøve ut ting de vil med rollen, og at alle får oppleve noe som engasjerer dem.

 

Klipp når tiden er moden

Et av dine viktigste verktøy er muligheten til å klippe og etablere scener. Dere spiller ikke gjennom absolutt alt rollene foretar seg (handle utstyr, spise mat, gå på do). Dere fokuserer på indrefileten. Scener der noe står på spill, scener med konflikt og handling, scener med spenning. Du vil raskt utvikle en fornemmelse for timing, og lære å klippe når scenen har utspilt sin rolle. Noen ganger kan det være verdt å vente ørlite grann lenger. Det kan hende scenen fremdeles har potensiale du ikke ser, eller at en pinlig taushet kan få lov til å vare et par sekunder til. Men stort sett er det bedre å klippe for tidlig enn for sent. På samme måte foretrekker jeg å spille 2-3 timer med sammenhengende, engasjerende spill enn 4-5 timer med masse utenomsnakk og dill.

 

La dem prøve seg!

Om dette prinsippet er viktig for spillere er det dobbelt så viktig for deg. La dem forsøke ting! Følg opp deres handlinger med konkrete resultat! Det er ikke sikkert de vil lykkes, men det er sikkert at det vil komme mer spennende ut av det enn om du nekter å la dem prøve. “Jeg vil klatre opp den glatte murveggen!” “Det blir spennende å se deg forsøke.” Belønn initiativer! “Kjenner jeg noen i denne byen?” “Ja, absolutt, din onkel bor her.” “Vet jeg noe om dette våpenskjoldet?” “Det minner om den gamle grevens, men det er et fabeldyr på skjoldet du ikke kjenner igjen.”

 

Gi rollenes handlinger konsekvenser

Når de gjør noe skjer det noe. De får nye venner og fiender. De forandrer verden, om enn bare en del av den. De forandres selv, etter hvert som de møter og løser utfordringer og gjør feil. Birollers holdning til rollene endres. Rollene får lyter, skrammer, nye klær, gods og gull. Hvordan blir de forandret av sine opplevelser? Har de mareritt om monstrene de møter? Får de nye mål etterhvert som de beveger seg gjennom spillverdenen og kampanjen? Eksempler: De fordrev orkene, men ga dermed banditter mulighet til å slå seg ned i hulen. De hjalp kronprinsen til tronen, men han er i ferd med å bli en tyrannisk konge.

 

Biroller

Etabler og gjenbruk noen tydelige biroller. Det styrker illusjonen at det er noen rollene må forholde seg til, gjerne noen de også har en tydelig relasjon til. Biroller kan hjelpe, forhindre, angripe og smiske med rollene. De har sine egne liv og mål. Å gjenbruke biroller dere har møtt tidligere i kampanjen bidrar til å styrke illusjonen. Noen av birollene kan bli til allerede ved rolleskapingen, i form av gamle venner, slektninger og rivaler til rollene. For å skille birollene fra hverandre bør du gi alle et navn, og et par typiske trekk. (Halt, stor, rødhåret, lesper, hviskestemme, slu osv).


Ole Peder Giæver IMG_0713

Ole Peder Giæver (f. 1980) er journalist, og medforfatter av rollespillet Itras by (2008) og faktaløven Rollespill (2014). Han har vært redaksjonsassistent i fanzinet Imagonem siden han var 15 år, og grunnla Facebook-gruppen Rollespill.info i 2012.

 

 

 


Teksten i denne artikkelen er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. Denne lisensen gjelder kun for tekst og ikke for bildematerialet i artikkelen. Ved bruk av tekst settes det pris på om det linkes til denne siden og at vi blir gjort oppmerksomme på bruken. E-post: pegasus@n4f.no.