Rollespillråd: Å forberede spilltreffet

Se på rollene

Legg opp til handling, eventyr og intriger som vil engasjere rollene slik de er beskrevet, og slik du har sett spillerne tolke dem. Se hva i rollebeskrivelsene som kan gi opphav til konflikter og utfordringer. Hvilke styrker kan de få anledning til å vise frem og utfordre? La en rolle som er flink til å synge og fortelle briljere med dette. La en rolle som er dyktig i magi oppleve magiens begrensninger. Hvilke svakheter vil bidra til motstand? Er en av rollene spesielt stolt? Hva med å gi ham et dilemma der han må la seg ydmyke hvis han vil nå sitt mål.

 

Dine egne notater

I tillegg til å se over rollearkene tar du en kikk på notatene du gjorde forrige spilltreff. Var det noen hendelser, spor eller biroller spillerne viste særlig interesse for? Fikk du noen hint om hvor de vil ønske å bevege seg neste gang? Å gjenbruke og gjen-introdusere biroller, steder og elementer av tidligere handling er en god måte å styrke illusjonen og opplevelsen av at spillverdenen er virkelig og utvikler seg også uten rollene.

 

Fiender og frender

Lag biroller som har behov og adferd som kommer i veien for rollenes mål. Det kan være birollene er ute etter den samme skatten/kjæresten/tittelen. De kan ha makt over rollene (arbeidsgiver, den væpnede byvakten, en forelder, greve). Få biroller er “rent onde” eller “rent gode”. De har også sine rasjonelle og irrasjonelle motivasjoner, sine styrker og svakheter. Ofte holder det lenge med et navn, et par stikkord om yrke og utseende, et tydelig mål og en tydelig svakhet for å beskrive slike biroller. Når du lager biroller kan du godt la deg inspirere av funksjoner i litteratur og på film. Kongens forræderiske rådgiver Ormtunge. Den dumme håndtlangeren Baldrick. Den kloke og mystiske læreren Yoda.

 

Scener

Jeg liker å spille og planlegge i form av scener. Dette er avgrensede deler av handlingen, som gjerne foregår på ett og samme sted. Her skjer det noe som er relevant for fortellingen, og gjerne gir dilemma eller konflikt. Som forberedelse til spill kan du skissere 2-4 scener. Se for deg utgangspunktet, ikke hvordan rollene vil forholde seg til det. Hvor er det? Hva gjør dette stedet spennende å bruke i en scene? Hvem er der? Hvordan ser det ut? Eksempler: 1) Rollene er invitert til middag i baronens borg. Det kommer til krangel mellom baronen og hans datter, og datteren forsøker å bruke rollene som sannhetsvitner. 2) Rollene kommer hjem, og ser at det ryker kraftig fra landsbyen deres, mens noen røvere er i ferd med å ri vekk.

 

Konflikter og dilemmaer

Hva er rollene villige til å ofre for å nå sine mål? Hvis de skal nå målet, må de da oppgi noe de setter høyt (penger, etikk, vennskap)? Fra eksemplene over: rollene vil holde seg inne med baronen, men har også lovet datteren å fortelle sannheten om det som skjedde. Rollene hører redselsfulle skrik fra landsbyen; vil de ta igjen røverne for å stille dem til rette – eller redde folk fra de brennende husene? Sørg for at dilemmaene er noe rollene må forholde seg til. Også det å ikke gjøre noe vil få konsekvenser.

 

Spillets egne forslag

De fleste spill inkluderer også egne forslag til hvordan du forbereder spilltreff. D&D5 beskriver hvordan du kan lage setting-baserte eventyr som huler eller enkeltmøter, og byr på en rekke tabeller som kan inspirere deg i prosessen. Apocalypse World-spillene foreslår å sette opp “fronts”, en nettverk av trusler som inkluderer biroller, typiske handlinger for motstanden og “trusselklokker” som viser hva som vil skje om ikke rollene reagerer. Vampire 5 beskriver ulike scenetyper og spillestiler, og har en guide til å sette opp kampanjer med trusler, ressurser og utfordringer for rollene.

 

Å skrive et spilloppsett for andre

Disse rådene kan også brukes til å designe et eventyr en annen spilleder skal kunne plukke opp og bruke med sin spillgruppe hjemme eller på en kongress. Da må du skrive tydeligere, og gi det en struktur som gjør det begripelig for andre enn deg selv, og lett å finne frem i. Det må ryddes opp med sammendrag, punktlister, mellomtitler og sidetall. Så lenge du har roller og biroller med tydelige motivasjoner, beskrivelser av steder scenene kan utspille seg, og noen flere sceneskisser enn du ellers ville satt opp gir du spillederen god drahjelp. Du kan også inkludere enkle kart over områder rollene kan besøke, og relasjonskart som viser hvordan de ulike birollene forholder seg til hverandre og rollene. Hvis jeg skal spillede noen andres scenarie foretrekker jeg alltid 10 stramt redigerte sider med det essensielle fremfor 30-40 sider med utflytende og halvredigert prosa.

---

Ole Peder Giæver

Ole Peder Giæver (f. 1980) er journalist, og medforfatter av rollespillet Itras by (2008) og faktaløven Rollespill (2014). Han har vært redaksjonsassistent i fanzinet Imagonem siden han var 15 år, og grunnla Facebook-gruppen Rollespill.info i 2012.

 

 

 

---

Teksten i denne artikkelen er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. Denne lisensen gjelder kun for tekst og ikke for bildematerialet i artikkelen. Ved bruk av tekst settes det pris på om det linkes til denne siden og at vi blir gjort oppmerksomme på bruken. E-post: pegasus@n4f.no.