Instavikingene

Bueskytteren

Buen er spent. Pilspissen hviler inntil buen. Opp av koggeret stikker det et titalls pilskaft, en hanskekledd hånd er klar for å løsne skuddet. Dere får øyekontakt sekundet før pilen løsner…

Scenen er fra et av Anne the Archer sine mange fotoshoots. Den 21 år gamle bueskytteren fra Tromsø har vært interessert i vikingtiden så lenge hun kan huske og har nå over 28 800 følgere på Instagram fra over 50 forskjellige land, som deler hennes fascinasjon for fortidens skandinaver.  

– Vikingene reiste over hele verden lenge før mange andre kunne reise på samme måte. Jeg syns det er veldig flott at våre forfedre faktisk klarte å bygge disse båtene og reise til blant annet Midtøsten, Grønland og Amerika, og kunne bruke de samme båtene til å ro opp elver. Det er jeg vilt fascinert av. De var jo utrolig dyktige håndverkere og kunne navigere. De var litt forut sin tid, også når det kom til kvinners rolle i samfunnet. Kvinner hadde både rett til skilsmisse og kunne arve. Jeg vil jo si at da kristendommen kom til Norge trakk det kvinners rettigheter ned. Så det er jo litt av det jeg syns er interessant da, forteller Anne Ragnhild Fause, som er navnet hennes utenfor Instagram.

Den moderne viking

For Anne, som nå studerer design og håndverk, har vikingeinteressen alltid ligget latent, men det var da hun som 15-åring begynte på kurs i bueskyting at det hele begynte på alvor.   

– På buelaget var det noen som også holdt på med viking-reenactment så da fant jeg ut at jeg måtte prøve meg på det. Sommeren 2013 var jeg med på mitt første vikingmarked og da var det gjort, da fant jeg ut at det er det her jeg må gjøre i livet.

“Da var det gjort, da fant jeg ut at det er det her jeg må gjøre i livet

Dette ble begynnelsen på en lidenskap som skulle bringe henne fra pikerommet i “Nordens Paris” til den endeløse Instagramverden. Men selv om hun kaller seg en viking på sosiale medier betyr ikke det nødvendigvis det samme som det gjorde for tusen år siden.

– Jeg drar jo ikke på tokt, jeg drar på vikingmarkeder og lever som en viking der. Det er som en historisk camping. Vi bor i telt, lager maten vår over bål og bruker mest mulig historisk korrekt utstyr og minst mulig moderne hjelpemidler. Vi prøver å gjenskape vikinglivet. Det kan for eksempel være å sitte med håndarbeid en dag og så ha bålkos med sang og eventyr på kvelden. Det er et avbrekk fra det moderne livet hvor jeg egentlig lever ganske normalt.

Fra markeder til Instagram

Som enhver millennial med respekt for seg, selv tok det selvfølgelig ikke lang tid før Anne bestemte seg for å dele av opplevelsene sine på de sosiale mediene. Da hun opprettet kontoen sin på Instagram ble hun straks veldig populær og fikk følgere fra hele verden.

– Jeg tror grunnen til jeg har følgere fra så mange land er at verden er i en vikingbølge nå. Interessen for vikingtiden er internasjonal, og har vært det i flere år. Det finnes også stor interesse for bueskyting, middelalder og fantasy i hele verden. Ettersom jeg faller litt inn i de kategoriene også tror jeg at det bidrar til at jeg har følgere fra så mange forskjellige steder. Og det er jo et miljø for dette på Instagram, det med at folk har lyst til å følge med på slike ting. Men jeg skjønner ikke hvordan det ble over 28 000 følgere!

Holder det i live

Anne, som lager nesten alt av vikingutstyret og -klærne sine selv forteller at det å iscenesette fotoshoots og dele på sosiale medier er en god kreativ utfoldelse, samtidig som det gjør at hun kan formidle historie og inspirere andre.

– Jeg mener at de sosiale medie-plattformene har en veldig positiv påvirkning på vikingmiljøet. Det bidrar til å få det mer frem og ut til folk. Det er jo veldig mange som ikke vet at det eksisterer folk som holder på med slikt før de kommer over det på Instagram. Det er en fin kanal for de som ønsker å formidle historie og håndverk. Jeg tror at slike plattformer er med på å holde håndverket i live. Det er jo det vi prøver på. Det er jo veldig få unge som setter seg ned med en bok om håndverk nå for tiden, men hvis du legger ut en post om hvordan man nålebinder eller lager mat over bål så kan de lære av det.

Rollen som rollefigur

Med nesten 29 000 følgere har Anne tenkt nøye over hva det er hun ønsker å representere og formidle utover vikingkultur. Gjennom kontoen snakker hun også om ting som usikkerhet, skjønnhetsidealer og selvsikkerhet.

– Jeg håper jeg kan bidra til at ungdom heller ser opp til en som kan skyte med pil og bue, sy og lage mat ute i regnvær enn til the Kardashians. Jeg prøver å inspirere jenter og være en positiv rollefigur. Jeg vil vise at du ikke trenger å være oversminket og ha masse kløft, det er ikke nødvendig. Dra ut i skogen, flett håret og skyt med pil og bue. Det er artig, gjør det i stedet!

 

Håndverkeren og folkemusikeren

Anne Ragnhild Fause er ikke alene om å dele gammel, skandinavisk kultur på Instagram. Nornewoven og Mari Skjaldmaer har henholdsvis 22 800 og 17 800 som følger med på deres vikingliv.

– Det er mye kunnskap og håndarbeid som må holdes i live og jeg tenkte at den beste måten å gjøre det på er å dele det jeg jobber med, med andre via sosiale medier, sier Thea Bergwitz Larsen som står bak kontoen Nornewoven. 26-åringen lærte håndverk og håndarbeid av moren sin gjennom hele oppveksten og lever nå av å lage sagainspirert skinnarbeid og tradisjonstrykk.

– Jeg tror det er lett for oss som bor her å se oss blind på Norge. Vi er heldige som lever så nært på naturen med skog, fjell og fjorder, og vi har ivaretatt en del fra vikingtiden, som vikingskipene. Det er jo millioner av mennesker som er interessert i dette, men som kanskje ikke har muligheten til å komme seg hit noen gang. Sosiale medier blir den kontakten de har til kulturarven vår. Jeg tror det er en av grunnene til at så mange følger oss, forteller hun.

Folkemusikkstudenten, Mari Strandskogen, som kaller seg Mari Skjaldmaer på Instagram, mener at interessen for vikingliv også kan springe ut i fra en økende samfunnsbevissthet.  

– Jeg mener det er viktig å ha et bevisst forhold til ting. For eksempel, hvem er det som lager klærne vi kjøper? Jeg har selv tatt et valg om å slutte å kjøpe klær fra store kjeder, og lager alt jeg kan selv. Det gjelder ikke bare klær. Dette er en del av det jeg har lyst til å formidle, at du kan gjøre mye selv og finne glede i det! Jeg syns også det er viktig å ta vare på kulturarv og vise den for det det er, for det er jo noen som misbruker norrøne symboler. Det er viktig å vise hva det egentlig handler om, nemlig håndverk, mat, musikk, historie og kultur, forklarer 24-åringen fra Telemark.

– Jeg har alltid vært dratt mot de gamle måtene å leve på. Naturalhusholdningen. Det å spinne sitt eget garn, lage sine egne klær og dyrke sin egen mat, sier hun.

 

“Man følger noen fordi de skaper noe som interesserer deg, noe du ønsker å se i livet ditt

 

Å bruke det nye for det gamle

Både Thea og Mari tror at interessen for gamle tradisjoner på moderne plattformer vil fortsette å øke med tiden.

– Jo mer moderne samfunnet blir, jo mer har flere mennesker lyst til å trekke seg litt tilbake til det enklere. Jo raskere alt skal gå, jo mer behov har man for ro. Jo mer avskåret man blir fra naturen, jo mer behov har man for den. Instagram er en kunstplattform, hvor man ikke nødvendigvis følger noen fordi man har gått på barneskolen sammen, man følger noen fordi de skaper noe som interesserer deg, noe du ønsker å se i livet ditt, avslutter Thea. 

 

Vikinglæreren

I Norge finnes det tre folkehøgskoler som tilbyr fag innen vikingliv. Ved disse linjene lærer man alt fra treskjæring, smie og nålebinding, til hesteridning og blankvåpen. Lærer i vikingliv ved Fjordane folkehøgskule i Sogn og Fjordane, Stig Gunnar Myren er begeistret for delekulturen på sosiale medier og mener den er en god bidragsyter i å holde gammel kunnskap ved like.

– Det er den mest positive måten du kan dele på. Det er jo det som ligger i den gode gamle datakulturen. Den som har, deler. Det er god kultur. Det er jo det vi også opplever på fysiske møtesteder og vikingmarkeder, at de som har laget noe kult deler det med oss og viser oss hva og hvordan de har gjort det. Delingskulturen er veldig positivt for vikingmiljøet.

Han mener også at det å dele nettopp ting man har laget selv eller noe historisk kan ha en positiv effekt på ungdom.

– Det å kunne vise frem noe man har laget selv og stoltheten av å ha laget noe selv er flott. For mange ungdommer er det å produsere noe man faktisk bruker helt nytt. De har alt for lite håndverk på skolen og når de endelig lager noe så vil de vise det frem. Det å velge riktig type stoff og sy de riktige sømmene og bruke kunnskapen som er der og vise at du har kunnskap gjennom det du tar på deg. Det blir litt sånn deilig nerdete. Det finnes jo også de som vil vise muskler og kropp. Det er jo på en måte reenactment-miljøet vs. poser-miljøet. Noen deler bilder for å bli lagt merke til og ingenting galt i det, men det er to forskjellige ting.

 

Økende interesse

Stig forteller at de opplever en økende interesse for vikinglinjen ved skolen og at han har lagt merke til at interessen for de ulike vikingmiljøene, laugene og foreningene har økt også.

– Vi har masse å takke Vikings-serien og GOT-serien for. Noen kommer fra LARP-miljøet og vil ha noe mer ekte, andre kommer fra et håndverksmiljø og så har du de som oppdager hvor inkluderende og trygt miljøet er og som kommer for dét.

Han kan også fortelle at selv om de som kanskje deler mest om vikingkultur på sosiale medier og har størst følgerskare der er jenter, så har vikingliv-linjen ved folkehøgskolen fortsatt flest gutter.

– Linjen er veldig populær blant gutter. Mange gutter har behov for å utforske sin maskulinitet, men samtidig så er det en kul ting å lage ting i tre og i smia. Det å utforske den maskuline siden av seg selv og samtidig være skapende tror jeg mange liker.