Året uten conventions

– Det er vanskelig for meg å være strukturert og streng nok med meg selv når jeg ikke har en spesifikk dato jeg må være ferdig med kostymet til. Jeg er nok litt for flink til å prokrastinere, ler Lukas Buschmann Kristiansen.

Han sitter i leiligheten sin i Oslo, med en kopp kaffe i hendene. I hjørnet i stuen står det en symaskin, og på toppen av kommoden ligger en isblond parykk pent lagt sammen. På sengen ligger det flere deler til forskjellige kostymer: en skinnfrakk, en linskjorte og en vest. Noe tilhører hans cosplay som Jim Hawkins fra Sjørøverplaneten, annet hører til Fili fra Hobbiten og Flynn Rider fra filmen Tangled. Men alt av det er laget av Lukas.

Lukas hørte først om cosplay da han så en reklame for et con i et magasin. Etter første besøk var han frelst, og det tok ikke lang tid før han selv begynte å konkurrere som cosplayer. Nå konkurrerer han opptil flere ganger i året, og jobber stadig med å oppgradere og videreutvikle nye kostymer.

– Et vanlig triks jeg har lært er å bruke «googly eyes» som knapper, og så maler man bare over dem, sier han.

Etter flere år i gamet har Lukas utviklet seg videre fra det første Link-kostymet han lagde til den første konkurransen han var med i. Nå har han så vidt telling på hvor mange parykker han har, og de forskjellige cosplayene hans strekker seg fra flere forskjellige universer, fra Star Wars til Voltron.

 

Mesteparten av kostymene til Lukas ligger i Bodø, der han opprinnelig kommer fra.

– Da jeg begynte med cosplay var det ikke akkurat mange som holdt på med det. I Bodø var det vel jeg og én annen fyr, fortsetter han, og ler. 

Han er vant til at det ikke alltid er folk rundt ham som skjønner helt hva det han gjør innebærer, men de siste årene forteller han at det har endret seg. Interessen for cosplay som håndverk har økt, og flere og flere kommer på cons. Bortsett fra i år.

Lukas er nemlig én av mange cosplay-utøvere som har fått sine planer for convention-sesongen utsatt. Etter koronautbruddet har flesteparten av de planlagte consene i Norge sett seg nødt til å avlyse, utsette eller finne et digitalt alternativ.

På Norsk Cosplayerforenings hjemmeside skriver de at de ønsker å uttrykke sin støtte til alle cons og arrangementer som har måttet avlyse grunnet smittefare, og at de håper at alle gjør sitt beste for å utvise tålmodighet og forståelse ovenfor cons og arrangører. Conventions i Norge er nemlig utelukkende drevet frivillig, og kreftene bak er ofte deltakere selv, som er heltidsstudenter eller jobber ved siden av.

 

Lukas er, i tillegg til å være cosplayer, også aktiv som arrangør for NorthCon, som er en årlig convention i Bodø for spill-, film- og animeentusiaster. I år skulle det egentlig finne sted den 14. mars, men Lukas og de andre frivillige bak samlingen, skjønte fort at det ikke kom til å gå.

– Det var veldig kjipt for oss å ikke kunne gjennomføre conet i år, men det var rett avgjørelse å avlyse, forteller han.

Han forteller imidlertid at de er klare til å starte opp igjen til neste år, om det er forsvarlig.

 

På andre siden av Oslo sitter Sara Østvik hjemme i sitt kollektiv. På hennes kommode ligger det et sverd hun har laget selv, og i hjørnet av rommet har også hun en symaskin.

Sara ble først interessert i cosplay i 2014, da et par venner inviterte henne med på et con.

– Da visste jeg ikke helt hva det var, og jeg var litt skeptisk til å begynne med. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det var ganske spesielt.

Allerede året etter deltok hun i sin første konkurranse.

– Cosplayet jeg konkurrerte med da var ikke særlig bra for å si det sånn, men det var bare så gøy å delta, smiler hun. For Sara var det skapergleden og håndverket som vekket interessen for cosplay. Hun kunne allerede sy litt, men hadde aldri sett på seg selv som en veldig kreativ person.

– Men da jeg så hvordan jeg kunne bruke den kunnskapen jeg hadde fra før, på en så spesiell måte som man gjør med cosplay, vekket det kreativiteten i meg. Det er det som er det gøyeste med cosplay, for plutselig finner ungdom glede i å sy, eller jobbe med tre, skinn og metall. 

 

Og for Sara har læringskurven steget fort. I fjor nådde hun nemlig et av hennes største mål, da hun kvalifiserte seg til Nordic Cosplay Championship (NCC) på Banzaicon.

– Det var helt sykt da jeg vant. Alle jeg konkurrerte mot var så utrolig flinke, og hadde laget så flotte ting, så det er en stor ære, sier hun.

 

NCC er en internasjonal konkurranse som blir arrangert i Sverige, der cosplayere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Latvia, Litauen og Estland konkurrerer mot hverandre. Sara er én av to som har blitt valgt til å representere Norge, med sitt cosplay av Ringenes Herre-karakteren Éowyn. Kostymet har hun lagt inn hundrevis av timer for å lage, fra å lage sko til å lage sin egen ringbrynje. Showet hennes består av at hun spiller ut en scene, med lyd fra filmene i bakgrunnen.

– Sceneshowet handler om at det er masse stemmer som forteller henne at hun ikke er verdt noe, og at hun ikke får ting til, men så avslutter det med at hun overvinner det, forteller Sara.

Hun skulle egentlig til Sverige for å konkurrere denne sommeren, men slik ble det ikke.

– Jeg satt og jobbet med noen nye hansker til cosplayet da jeg fikk telefonen om at NCC var avlyst. Da føltes det litt håpløst. 

Ett av Saras største mål helt siden hun begynte å cosplaye har vært å få delta som en konkurrent i mesterskapet.

– Da jeg hørte om det for første gang, og så hvordan showet var, ble jeg skikkelig imponert. Jeg tenkte at, wow, dette her er jo faktisk noe stort, profesjonelt og skikkelig kult, fortsetter hun.

 – Så det at det ikke ble NCC i år er skuffende, men samtidig hjelper det å vite at jeg fremdeles har muligheten.

– Jeg satt og jobbet med noen nye hansker til cosplayet da jeg fikk telefonen om at NCC var avlyst. Da føltes det litt håpløst.

For plassen i NCC har hun, og alle de andre som kvalifiserte i 2019, fortsatt. Konkurransen har bare blitt utsatt et år. Og for 2021 har Sara store planer.

– Det å plutselig få et helt ekstra år på seg til å jobbe med kostyme og show har også sine fordeler, forteller hun, og legger til at NCC er kjent for å ha et høyt nivå verden rundt. En del av vurderingen er nøye inspeksjon av kostymet, ned til den minste søm, og valg av materiale og farger. Så er det sceneshowet, som også teller tungt for bedømmingen.

– For det første er et sceneshow på NCC noe helt annet. Man har helt utrolige muligheter på en scene som det, og jeg har lenge hatt en idé jeg har hatt lyst til å gjennomføre, men ikke helt har hatt tid og mulighet til å få til. Får jeg det til innen konkurransen i 2021 blir det veldig tøft, smiler Sara. 

 

Annet enn gleden av å skape, og vise frem det man har laget, er noe av det viktigte med å samles på cons det sosiale, både for Sara og Lukas.

– Et convention er det letteste stedet å få venner på, for plutselig finner du noen som er kledd som en karakter fra et show du liker, og så har man noe å snakke om. Det er et av de mest støttende, og inkluderende miljøene jeg har vært borti. Vi nerder er gode til å støtte hverandre, ler Sara.

Lukas forteller at han i løpet av et vanlig år deltar på i hvert fall tre til fem cons. Et helt år uten, føles merkelig for ham.

– Når jeg først fant ut at det kom til å gå et helt år der jeg ikke fikk dra på cons, ble jeg ganske fortvilet. Og det er særlig vanskelig når man ikke helt kan vite sikkert når neste con kommer, fortsetter han.

– Hva er det vanskeligste med å ikke kunne dra på con i år?

– Det vanskeligste er jo som sagt å holde motivasjonen oppe til å gjøre seg ferdig med kostymer, når man ikke får de positive tilbakemeldingene og støtten et con kan gi deg. Og så er det det at jeg savner samholdet, og vennene mine, fortsetter Lukas.

 

Cosplay og conventions har nemlig blitt mer enn bare en hobby for Lukas. Det har blitt en arena der han har blitt kjent med noen av sine nærmeste venner, og fått lært seg selv å kjenne.

– Jeg har slitt med angst og depresjon, men det har Cosplay hjulpet meg masse med. Det er merkelig hvor mye man kan lære om seg selv, ved å kle seg ut som noen helt andre, forteller han.

– Nå som jeg ikke har cons å se frem til, kjenner jeg at ting kan bli litt tungt igjen. Og det tror jeg mange andre i miljøet også føler på, forteller han.

 

Likevel forteller han at han fremdeles klarer å holde kontakten med flere av vennene sine i miljøet, særlig dem som også er i Oslo.

– Her om dagen dro jeg og en venninne ut i cosplay for å ta noen bilder, og plutselig møtte vi fem andre som skulle gjøre akkurat det samme. Da føltes det plutselig som et mini-con, sier han.

– Så får vi bare holde hodet oppe, og være flinke til å støtte hverandre, til vi endelig kan ses igjen.

 

Saras beste tips til andre cosplayere som sliter med å holde motivasjonen oppe uten cons, er å gå tilbake til røttene for hvorfor man begynte med det.

– Ja, det sosiale er en stor del av hvorfor cosplay er så fantastisk, men det er jo det å kunne skape noe som er det aller flotteste. Nå har man tid til å virkelig pushe seg selv, og teste grensene for sin egen kreativitet. Så kan vi alle komme tilbake mye sterkere, og med et helt arsenal av flotte kostymer, når man endelig kan åpne for cons igjen, smiler hun. 

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Utgave #36 (2020).