Jakten etter en vanlig pils

– Jeg har ikke så mye erfaring med intervjuer, sier Zurabian.

Vi sitter helt innerst på Skatten – han med en kopp dagens kaffe, jeg med en kopp grønn te – under det varme lyset som står i stil med den lune atmosfæren. Det er ikke mange gjester i lokalet, muligens på grunn av regnværet som skylder over Tøyen.

Kan også hende det er på grunn av en viss pandemi som fortsatt herjer. Ikke lett å si.

Handlingen i debutspillet til Zurabian, Dude, Where Is My Beer?, foregår i Oslo, dog i et parallelt univers. Du spiller som en generisk middelaldrende mann som irriterer seg over at mikrobryggeriene har infiltrert alle utestedene og fylt menyene med pretensiøse, uforståelige øltyper. Hva skjedde med den gode gammeldagse pilsen?

Fra Moskva til Oslo til Costa Rica

Zurabian er utdannet animatør ved Høgskulen i Volda. Under oppveksten i Moskva spilte han flere forskjellige spill laget med scriptspråket SCUMM (Script Creation Utility for Maniac Mansion), altså spill hvor du må finne de rette verbene å bruke på de rette objektene.

– Jeg kunne ikke engelsk så godt, så jeg måtte sitte med ordbok og slå opp verb, sier han.

På grunn av farens rolle som sovjetisk diplomat under den kalde krigen (– Det er litt komplisert, skyter han inn), flyttet de til Norge i en kort periode på 80-tallet før de i 1999 flyttet til Oslo permanent. Her bor Zurabian med samboeren sin og en katt med navn Mishka.

– Jeg brukte mye tid på sosiale medier og Netflix og tenkte: Jeg kunne lagd noe istedenfor å kaste bort tiden min på dette.

Etter at han ble ferdig med utdanning og opparbeidet seg erfaring gjennom flere forskjellige prosjekter, blant annet et aldri så lite animasjonsoppdrag for Pushwagner, dro han til Costa Rica i 2018 for å ta spanskfag, samt designfag sammen med masse «kids» (– Jeg var han gamle, rare som satt bakerst, sier han og smiler).

Det var der idéen om å lage et spill begynte å blomstre. 

– Jeg brukte mye tid på sosiale medier og Netflix og tenkte: Jeg kunne lagd noe istedenfor å kaste bort tiden min på dette.

Finansiert gjennom Indiegogo

Etter å ha lagd en prototype, innså han at han trengte hjelp av en illustratør for å gi spillet et «finere, mer profesjonelt design». Det var da han ble anbefalt costaricaneren Edo Brenes, en prisvinnende illustratør og tegneserieskaper. Sammen utviklet de spillet til det det er i dag: et old school pek-og-klikk-spill som høyst sannsynlig kommer til å vekke nostalgi hos alle som vokste opp på 90-tallet.

Zurabian forteller at han og Brenes kommuniserte over e-post i omtrent et helt år før de endelig møttes på Costa Rica (– Det var litt rart, men overraskende naturlig.)

Med Brenes på laget vokste prosjektet, og dermed også budsjettet.

– Vi søkte om økonomisk støtte, men fikk avslag, sikkert fordi det er alkohol involvert. Vi kunne også lagd avtaler med ølmerker, men jeg tenkte at jeg ikke ville profitere på reklame. Derfor gikk vi for crowdfunding i stedet.

I beskrivelsen av prosjektet på Indiegogo skriver Zurabian:

«Do you miss old adventure games like I do?

Are you tired of all the weird beers with fancy names and miss pilsners like I do? (To be honest I love the weird beers with fancy names)

Well, now I am combining those two and making a video game!»

 

Han tar en slurk av kaffen sin og retter blikket mot vinduet. Det fortsetter å regne. Denne måneden regner det mer i Oslo enn i Bergen for første gang på 27 år.

Det er mange referanser til hovedstaden i spillet, for eksempel stedsnavn. Men Zurabian har også bakt inn navnene til vennene sine ved å oppkalle karakterer etter dem.

– Spillet er et slags satirisk syn på hipstere, men jeg har også hentet inspirasjon fra venner og bekjente som savner brune puber og egentlig bare vil ha en vanlig pils når de er ute på byen.

– Har du lagd en karakter som er basert på deg selv også?

Han stopper opp.

– Hvordan visste du det?

– Edo tegnet meg som en uteligger. Det er en karakter med konspirasjonsteorier om at myndighetene kan lese tanker, sier han og smiler lurt.

Snart lansering

Hva lærer man når man lager et spill helt uten erfaring?

Zurabian forventet at prosjektet kom til å ta noen måneder å fullføre, men det endte med å ta to år. Han sier at hvis han skulle gjort det igjen, hadde han starta i en annen ende. Nå veit han for eksempel at hele historien må være på plass før animasjonen. 

Men etter runder med brukertester, revideringer, flere brukertester og enda flere revideringer (– Jeg la til endringer i dialogen senest i dag), skal Dude, Where Is My Beer? endelig lanseres 5. november.

Den siste tida har han jobba intenst med promotering. Han beskriver prosessen: Lage en Instagram- og Twitter-profil (hver av dem med over 3000 følgere i skrivende stund), sette opp Steam-side, lage og sende ut pressekit – alt på egenhånd.

Han henter frem lommeboken sin og fisker ut et visittkort.

– Jeg trykket også mange av disse, men så skjedde jo korona, og da var det ikke så mange ute å dele dem ut til, sier han og ler.

Vi reiser oss fra bordet for å gå ut og ta bilder. Zurabian spør om jeg har betalt for kaffen og forklarer at han ikke har blitt kjent med den nye betalingsløsningen, den hvor man scanner en QR-kode på bordet. Han har nemlig nettopp blitt ferdig med karantene etter en tur til Costa Rica, en tur som egentlig var ment å vare fra februar til juni.

Kanskje ikke så vanskelig å tenke seg hva som satte strek i regningen.

I første omgang er planen videre for Zurabian å fokusere på lansering og promotering. Han forteller at dette i utgangspunktet var et engangsprosjekt, men at man skal ikke se bort ifra at han lager en oppfølger hvis Dude, Where Is My Beer? slår an (– Vi får se).

Men først:

– Hva skal du nå?

– Jeg får ringe noen kompiser, da. Se om de vil ta en øl.