Følg Magasinet Pegasus

Kropp er topp?

Stadig flere unge sliter med dårlig psykisk helse og kroppspress. Men hvordan spiller dataspill inn?

Stadig flere unge sliter med dårlig psykisk helse og kroppspress. Ensidig fremstilling av kropp i reklame og muligheten til å fremstille sitt egentlig som perfekt på nett er årsakene som oftest trekkes frem. Men spiller dataspill også en rolle?

 

Stine Thordarson Moltubakk, spillblogger.
Stine Thordarson Moltubakk, spillblogger.

Rundt 85 % av norske jenter og 30 % av norske gutter rapporterer at de har kjent på kroppspress. Forklaringene til hvorfor spriker og fremdeles står mange spørsmål uten svar. Hvor kommer presset fra? Har det sammenheng med at vi tilbringer mer tid på nett? Og hvordan spiller egentlig dataspill inn på dette? Pegasus har tatt en prat med spillblogger Stine Thordarson Moltubakk. Hun tror at dataspill er en av mange kilder til kroppsidealet blant unge.


“Alt vi ser, hører og opplever rundt oss gjennom livet påvirker jo oss på et eller annet vis. Det gjelder også bøkene vi leser, filmene vi ser og spillene vi spiller. Hvis alt vi ser av kropper i spill er idealiserte kropper påvirker det jo hva slags kropp vi ser på som ønskelig og normal.”

 

Fremstillingene av mann og kvinne i spill ofte baserer seg på idealiserte kropps- og kjønnstrekk. Kristine Ask og Stine Bang Svendsen skriver i sin masteroppgave “Bug or feature? Seksuell trakassering i online dataspill” at de mannlige karakterene portretterer maskulinitet, mens de kvinnelige karakterene ofte er objektivisert og seksualiserte. Det er spesielt to tydelige trekk hos de kvinnelige spillkarakterene; de har lite dekkende klær og store bryster. Dette mener Ask og Svendsen kan ha sammenheng med at karakterene, også de kvinnelige, er designet med tanke på mannlige spillere. Moltubakk, som blant annet har skrevet masteroppgave om spillutvikling og estetikk, tror at dette ensidige bildet av kropp i dataspill skaper et press unge ikke klarer å leve opp til.

“Dataspill er jo nok en kanal, av mange, som kommuniserer hvordan den attraktive kroppen skal se ut. Det skal sies at “idealkroppen” alltid er i endring (bare se på kunsthistorien), men det vil alltid finnes veldig mange som må streve MYE for å få denne kroppen. I tillegg er det mange som ikke har fysiske forutsetninger for å oppnå den i det hele tatt. Det skaper jo et press og en følelse av å ikke lykkes.”


I et prosjekt fra 2008 kom en gruppe forskere frem til at unge menn og kvinner som fikk spille spill hvor karakterene var høye og tynne (for jentene) og høye og muskuløse (for guttene) i et kvarter, rapporterte om lavere tilfredsstillelse med egen kropp. Moltubakk har ikke lyst til å trekke frem enkelt spill som verstinger, men mener at AAA-spill, eller “blockbuster-spill”, er blant de dårligste i klassen.


“Dette er jo spill som koster mye å utvikle og som er laget for å ha bred appell – for å minst tjene inn det de kostet. Jeg ser ofte at det forslitte mantraet “sex selger” trekkes frem som argument. Jeg har langt mer tro på at god historiefortelling og gameplay selger bedre.”

 

Likevel mener hun at det skjer det mye bra på feltet og at det er en stadig større bevissthet rundt kroppspress i dataspill, både blant spillere og utviklere.


“Det gjøres mye godt på indie-fronten! Der det fokuseres på mest mulig realistisk grafikk i AAA-spill har indie-utviklerne i mye større grad valgt å bruke enklere 2D-grafikk. Det ser ofte visuelt bra ut, men er ikke like velegnet for å modellere perfekte kropper. I tillegg fortelles det ofte andre historier fra andre ståsteder, ikke bare klassiske heltefortellinger. Et eksempel er Night in the Woods som kom ut i tidlig 2017, hvor karakterene i spillet er stiliserte dyr med forenklede menneskekropper som ikke er seksualiserte på noe vis. Jeg vil også trekke frem historien, som blant annet handler om å slite med psykisk sykdom og en følelse av å mislykkes med livet. De fleste av oss har jo gjennomsnittskropper og gjenomsnittsliv og sliter med mye av den samme usikkerheten, så jeg tror det er sunt innimellom med spill som viser frem denne delen av å være menneske i verden.”

Moltubakk har en klar oppfordring for hva som må til for å endre bransjen ytterligere.

“Snakk mer om det! Jeg merker jo at det har skjedd en gradvis endring, i hvert fall i vestlige spill. Spillkritikk som tar opp representasjon, av kropper, kjønn, seksualitet, blir lest av både etablerte og kommende spillutviklere. Klisjeer gjentas ofte fordi vi ikke har tenkt over at vi bruker dem. Når vi blir klar over og begynner å diskutere dette blir det også tydelig hva vi kan endre.” 

 


Featured foto: Ugur Akdemir on Unsplash