Mass effect: Andromeda overbeviser ikke

game-me-andromedadx-thumb

Mass Effect: Andromeda av Bioware ble sluppet i det europeiske markedet forrige måned. Det er ment som den spirituelle efterfølgeren til den populære Mass effect trilogien – men lever det opp til de høye forventningene?

 

De første timene tilbrakt i Mass Effect: Andromeda’s store univers overbeviste ikke om at dette var etterfølgeren til et av de mest populære dataspillene i sci-fi-sjangeren.
I begynnelsen var spillet fult av tekniske problemer, som burde vært rettet opp i ved quality assurances processen aka. bug-testingen; Black screen, manglende lyd og quests-bugs var de mest fremtredende. Men feil og bugs kan rettes med tiden, hvorimot dovne og utroligt standardiserte (les: kjedelige) missioner, vitner om en manglende sjel i prosjektet.

 

Mye “allright-faktor” lite “wow-faktor” 

Animasjonene kan til tider forveksles med noe fra spill som er mye eldre enn Mass Effect 3. Men dette er ikke alltid tilfellet, merkelig nok, noe som skaper en berg-og-dal-bane-opplevelse av å først, bli f.eks. grafisk overrumplet over et flott scenario eller cutscene, hvorpå å straks etter bli utrolig uimponert, uinspirert og umotivert av det neste. Kvaliteten blir skiftende og gjør spilleren nervøs for om det neste spillet man vil bli presentert vil være en fornøyelse eller forferdelse. Det er dog elementer som er konsekvente i kvaliteten, og forblir et irritasjonsmoment igjennom hele spillet. Her skal det især pekes fingre på et lite gjennomtenkt user interface og frustrerende crafting system.

 

Spillet blir bedre etterhvert, men det er vanskelig å vite om dette er fordi man venner seg til problemene og blir mindre påvirket av dem, eller om det faktisk er fordi standarden på quests, abilities og historien langsomt stiger. Det er mye allright-faktor, og svært lite wow-faktor, som forventes til en etterfølger som dette.

masseffect

 

Lever aldri opp til sitt potensial

Det er forsøkt å gi spillet en egen tone, som ved å introdusere en ny Main Character, som ikke er Commander Shepard. Hvis man kan kalle de originale Mass Effect spillene for en episk saga, er Mass Effect: Andromeda mere som en skildring av en alvorlig krise. Man føler til tider på alvoren som historien gjerne vil bygge opp, og den kan føles troverdig, spennende og virkelig -men aldri episk, sammenliknet med de gamle spillene. Fortellingen føles litt ut som en Hollywoodfilm, på godt og ondt.


Ofte virker det som om man skal få oppleve en god sekvens, men spillet lever aldri opp til sitt potential. Et eksempel på dette er et (til tider) velskrevet script til en cutscene (langt fra standarden), som blir lest opp uten innlevelse eller overbevisende dramatisering. På grunn av dette virker mange av karaktererne man møter som rett og slett kjedelige og uten dybde. Især de scener som indeholder romance kan få en til å krølle tærne i ren flauhet. 

masseffect2

Ens handlinger og valg får ikke tilstrekkelig interessante konsekvenser. Det føles oftest som om man kun har to alternativer, enten “Realist” eller “Optimist”, og man stilles ikke overfor nervepirrende valg, som man følte man måtte ta i de tidligere Mass Effect spillene. Derfor suges man ikke inn i spillets univers. Man føler seg mer som en observatør av karakteren sin enn man identifiserer seg med hen.

 

En ros skal gå ut til universets store skala og fordi de klarer å gjøre dette levende, iser ved å benytte seg av utrolige mengder voice-acting for å gi verdenen liv. Det er dessverre en skam at dette liv ikke er så interessant som man kunne ønske seg.


Alt i alt er Mass Effect: Andromeda en skuffelse – hvis man skal se det i lyset av de tidligere Mass Effect spillene. Hvis man er ny til serien eller kan overse disse medium-til-større skjønnhetsfeilene, vil det være mange mange timers underholdning å hente.