F2P-rulett: Kill or Love

Det første Jack Friday får øye på når han våkner på sykehuset, er sykepleieren Anna. De har en lang fortid sammen på grunn av hennes sykelige besettelse av ham, og hun lover å ikke skade kjæresten hans (Grace) hvis han lover å huske «alt». Gjennom Jacks dagboknotater og flashbacks får vi vite historien om hva som førte ham til sykehuset, hvem Anna er, og hvilken hendelse i barndommen som ble starten på hele dette marerittet.

Kill or Love, skapt og skrevet av Andy Crunch, er en visuell roman utgitt i august 2019 og som stort sett har fått veldig positive anmeldelser av brukere på Steam. Noen kan muligens kjenne seg igjen i det å se ordene «visuell roman, psykologisk horror» og umiddelbart håpe at det vil ligne det kritikerroste og prisvinnende spillet Doki Doki Literature Club fra 2017. For å nyte Kill or Love er det lurt å legge fra seg dette håpet relativt fort. Det var nemlig så få skumle elementer i spillet at jeg nesten glemte at det var et psykologisk horror-spill. Det finnes grenser for hvor mange ganger Anna kan stirre på deg med de store, røde, intense øynene sine før det slutter å være creepy. Men på en annen side kan det jo hende det bare er jeg som har blitt desensibilisert av Monika fra Doki Doki. Hvem veit.

Tittelen tilsier at man som spiller må ta valg om å drepe eller å elske. Selv i utviklerens beskrivelse av spillet står det «A visual novel about obsession, loneliness, and, based on your choices, varying amounts of murder.» I utgangspunktet stemmer det jo, men når spillet er ferdig og rulleteksten ruller over skjermen, sitter jeg igjen med en følelse av å ha blitt snytt. I løpet av hele spillet, som man kan komme seg gjennom på to timer, er det kun to ganger man får muligheten til å ta valg. Dette gjør Kill or Love svært lite gjenspillbart, men så må man jo huske på at spillet er gratis.

Dessuten, til tross for at det ikke er så mange forskjellige avslutninger å utforske, vil jeg likevel si at det er verdt å prøve spillet for historiens skyld. Den er muligens en smule forutsigbar (og oppbrukt?), men etter min mening trenger ikke alle visuelle romaner haugevis med sjokkerende plot twists for å ha underholdningsverdi. Jeg hverken kjeda meg eller følte trang til å sjekke klokka underveis, og med tanke på spillets sjanger, satt jeg hele tida og lurte på hvem jeg skulle stole på. Dét i seg selv er, etter min mening, en stor del av sjarmen med denne typen spill.

Jeg endte også opp med å like alle karakterene til tross for hvor endimensjonale de så ut til å være i starten. Jack virker som en stereotypisk «kald og miserabel fyr som reddes av å bli forelska i en søt og godhjerta jente». Anna virker som den besatte, sinnssyke «Yandere-chan» som alltid har vært og alltid kommer til å være ond. Og så er det naive, uskyldige Grace da, som skyver de store puppene sine opp mot spilleren og leter etter det gode i alle. Etter hvert får man se noen hint av kompleksitet i dem, riktignok ikke imponerende mengder, men det var i alle fall nok til at jeg underveis fikk Robert De Niro-munn og nikka for meg selv.

Dette er, for å oppsummere, et helt ok spill. Både musikken og grafikken sitter, og historien er hverken for enkel eller ambisiøs. Jeg skulle ønske det var flere horror-elementer, og jeg tror manuset hadde hatt godt av å luke bort overflødige replikker og setninger, men alt i alt er jeg ikke helt misfornøyd med spillopplevelsen. Det gir mening at Kill or Love har falt i smak hos så mange, og det er en fin introduksjon til sjangeren hvis det er for første gang man ønsker å utforske den.

 

Alt i alt: