En kartlegging av nerdenes kart: Landkart, grenser og indre konflikter

Om dette høres veldig kjent ut, er det fordi vi allerede har snakket om bykart, distrikter og byens sjel. Men dette er selvfølgelig ikke dekkende nok i oppsummeringen av hvorfor kart spiller en så stor rolle i litteratur og spill som det gjør. Kartografi er et stort tema, så la oss strekke grensene utover bydistriktene til landegrensene.

Kapittel 2: Landskart, grenser og indre konflikter!

Påfyll for mer eventyr!

Se for deg scenarioet: Du starter som en liten dude i Pallet Town og får beskjed om å reise ut av tettstedet du har vokst opp i for å fange noen rare dyr og stappe dem i små, runde beholdere. Rivalen din har allerede reist ut, men heldigvis for deg snakker du med søsteren hans og finner ut at han glemte kartet sitt hjemme.

Du får kartet, åpner det, og plutselig er eventyret ditt blitt utrolig mye større enn det lille tettstedet, bestående av hele tre hus, du kommer fra.

I motsetning til bykart, har landkart noe mer å tilby. Noe større. Plutselig er du ikke bare begrenset til hva den ene byen har å tilby, men også nabobyene og området rundt.

For å bruke en metafor så er du ikke lenger i en «kartong», men du har åpnet den og kan sjekke ut rommet den er plassert i. Dette kan naturligvis brukes på flere måter.

Mens serier som Pokémon og Elder Scrolls liker å servere alt på én gang, blir landkart i nyere tid brukt mer som et slags insentiv i seg selv til å utforske verdenen. Assassin’s Creed vil at du skal klatre opp på høyere steder slik at du åpner opp mer av kartet. Samme gjør Zelda: Breath of the Wild, hvor du er nødt til å låse opp deler av kartet for å forstå hva slags terreng og eventyr du går til. Plutselig er kartet over landet blitt et aktivt verktøy som ikke bare oppgraderes etter hvert, men som også viser deg hvor viktig det er å ha et kart.

Dette er ikke nødvendigvis et nytt konsept, men det har helt klart nådd en ny høyde i popularitet de siste 10 årene.

Det finnes naturligvis tidligere eksempler på hvordan landkart har blitt brukt i spill. Super Mario Bros 3 fra 1988 brukte kartene svært aktivt. Ikke bare fungerte de som en overworld, men de var aktive. Du kunne blant annet knuse steiner for å låse opp snarveier, åpne opp alternative veier, bruke items for å påvirke elementer på kartet.

Landkart gir i tillegg en større mulighet til å endre terrenget enn hva bykart har. Mens bykart kan vise oss forskjell på fattige og rike distrikter, handelsdeler, parker og lignende, har landkart muligheten til å skape ulike klimaer, med ulike temaer.

Man skal ikke se lengre enn til Zelda for å se hvordan dette kan gjøres på en effektiv måte. Ta for eksempel det landkartet jeg mener er mest nøyaktig  i serien: A Link Between Worlds!

(Om man ser bort ifra Breath of the Wild, fordi kom igjen – det er ikke en konkurranse engang! Og vi kommer til å komme tilbake til dette kartet senere, fordi selvfølgelig!)

Endringer og kulturer

Nok en gang skimter jeg en mulighet til å skrive om Zelda, og denne gangen går vi som sagt til A Link Between Worlds – spillet som endelig spiller på ordspillet Nintendo velsignet oss med idet de navngav hovedkarakteren Link.

Dette kartet, som mer eller mindre er en slags alternativ oppfølger til Zelda: A Link To The Past (tidslinjen er wobbly, bare nikk og smil), fungerer på to forskjellige plan:

Hyrule, det lykkelige landet som konstant er preget av et gjenfødende onde i form av Ganon, og Lorule, landet som prøvde å gjøre noe med dette ved å bruke en hellig gjenstand og som med konsekvens rev landet sitt i fillebiter. Linken mellom disse to verdenene er naturligvis Link (fremdeles like gøy), men la oss holde oss til kartet.

For det første kan vi eksempelvis se hvordan kartet deler inn seksjoner etter klima. Du har et sumpområde, høyfjell, et vulkansk område, et område med snø, en skog, en… skumlere skog, en ørken og det ene området som tenner alle pluggene på at HER ligger det et fordømt vann-level!!

På samme måte som detaljene i bykartet over Waterdeep forteller deg om distriktene, er klimaene i landet med på å fortelle deg hva du kan forvente av hvert enkelt område.

Når vi derfor sier at kart over land har noe mer å tilby, og større muligheter, er det blant annet knyttet til hvordan forskjellige byer kan tilpasse seg forskjellige områder, men samtidig forbli på samme kart.

Selv om kartet i A Link Between Worlds ikke har for mange byer, ser vi likevel en viss forskjell på Lorule og Hyrule. Én av byene har tilpasset seg grønne plener og mye sol, mens den andre har forfalt til et dragende mørke og blitt besudlet av tyver som løper rundt i gatene.

Verktøy i bøker og historier

Har du noen gang lest en av de større bokseriene, de som elsker å kaste rundt bynavn, daler og elver, mens du klør deg i hodet og sliter med å forstå hvor ting er?

Bøker som dette lever godt av muligheten til å ha et landkart printet i begynnelsen eller slutten av boken, og de vet som regel hvordan man bruker dem.

Et interessant eksempel er hvordan den norske fantasyforfatteren Ruben Eliassen bruker kartet sitt i bokserien Phenomena, og hvordan han har et landkart over Aldra foran og bak i boken. Disse kartene er forskjellige, og forskjellen ligger i hva hovedpersonene i løpet av boken har klart å få til.

Mens det første kartet i den første boken viser en enorm regnsky kalt «himmelslusen» som regner over et sumpaktig område, viser det siste kartet at denne slusen er stengt over et mer frodig og eksotisk landskap. Dette er en god måte og bruke kartet på, som et fysisk verktøy for å konkretisere utvikling av historien gjennom boken .

Andre bøker er derimot mer avhengig av kartet fra starten av. Christopher Paolinis kart over Alagësia er viktig i fortellingen om Eragon, fordi historien allerede fra prologen vektlegger lengre distanser over landet. Historien som finner sted i Alagësia finner også sted over lengre distanser og gjerne flere steder samtidig. Det skaper en historie hvor du som leser ofte må bla bak i boken for å se nøyaktig hvor de er eller hva som skjer.

Forestill deg også å måtte forholde deg til historien i Game of Thrones uten å ha et begrep om hvor handlingen skjer eller byene ligger. Selv om man eksempel får vite at hæren fra nord befinner seg mellom elver og fjell, nytter det ikke når man ikke vet hvordan landet er formet. Kanskje det er flere fjell, og flere elver, og kanskje fører de til forskjellige områder. Kartet fungerer da som et verktøy for å kunne diskutere alternative krigsstrategier, og spekulere på hvordan ting videre kan utspille seg.

Alle som har sittet et par timer med spillserien Mount & Blade forstår denne strategien glimrende. Å kunne se på et kart fra et fugleperspektiv og komme frem til hvilken dal, by eller borg som vil gi flere strategiske muligheter er noe som er så populært at det er skrevet flere bøker og laget flere spill om det.

Det er mye å ta tak i her, og vi kommer tilbake til det senere. For det ville vært umulig å snakke om kart uten å for eksempel nevne «Civilization» (*host* forshadowing *host*).

For å nevne et siste eksempel på hvordan landkart fungerer, er det nok verdt å dedikere et par ord til Skyrim – landet med borgerkrig hvor grensene til resten av verdenen spiller en enorm stor rolle for innbyggerne.

Landegrensene på kartet definerer ifølge dem hvem «the nords» er, og danner grunnlaget for en ekstremt rasistisk holdning basert på linjer på kartet.

I tillegg er det også et spill hvor utforskning av kartet spiller en viktig rolle, og hvor man lett kan lese strategiske mønstre i borgerkrigen basert på hvilken side av krigen (Imperal vs Stormcloaks) som kontrollerer hva.

Lederen for den rebelske hæren, Ulfric Stormcloak, sier tidlig i historien at han ønsker å kontrollere byen Whiterun på grunn av plasseringen dens. Whiterun er plassert i midten av kartet, litt i høyden, og gir derfor et fabelaktig militært overlegg over sentrum av Skyrim. Dette er informasjon det ville vært veldig vanskelig å bruke, hadde det ikke vært for at man kan hive opp et kart og se hvor byen ligger. Man ser relasjoner mellom personer, grupper og byer. Det er derfor kartene fungerer strategisk, fordi man kan lage en plan eller et oversiktsbilde av informasjonen man får utdelt.

Og om du nå er en av dem som gjennom artikkelen har skreket: «Hvorfor kaller du det landkart og ikke verdenskart!??» så er det naturligvis en grunn til dette:

Hovedsakelig fordi det er en forskjell, og fordi ingen av disse kartene i denne artikkelen er verdenskart.

Men dét er et tema til neste kapittel.